Pave Frans hylles for sin kamp for verdens sårbare og undertrykte

Religion og livssyn: – Kjære brødre og søstre, det er med stor tristhet jeg må kunngjøre at vår hellige fader Frans er død, fortalte kardinal Kevin Farrell i en video.

– Klokken 7.35 i morges vendte biskopen av Roma, Frans, tilbake til Faderens hjem. Hele hans liv var viet til tjenesten for Herren og hans kirke, sa Farrell.

Senest første påskedag dukket paven opp i Peterskirken og gledet deretter folkemengden som hadde samlet seg på Petersplassen.

Pave Frans ble valgt til pave i 2013 etter at pave Benedikt gikk av. Han var den første jesuitten som ble pave, og han var også den første fra Sør-Amerika og den første ikke-europeiske paven på over 1200 år.

Etter at han ble utskrevet besøkte han Petersplassen flere ganger, sittende i en rullestol og tydelig svekket.

Senest søndag ønsket paven folkemengden «god påske» fra pavemobilen som tok en runde til stor jubel og applaus på Petersplassen. Før det hadde han et kort møte med USAs visepresident J.D. Vance.

Til tross for sin høye alder og helseproblemer, kom nyheten om dødsfallet derfor overraskende på mange.

– Pave Frans var en viktig og klar stemme for sosial rettferdighet og menneskelig verdighet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en kommentar.

– Han utfordret både politikere og samfunn til å ta større ansvar for de mest sårbare og bygget broer i en verden preget av splittelse, sier han.

– I en tid med krig og brutalitet var han opptatt av de andre, av de alle mest skjøre, sier han.

– Frans vil bli husket for sitt utrettelige engasjement for de svakeste i samfunnet, for rettferdighet og forsoning. Ydmykhet og tro på Guds barmhjertighet ledet ham i dette, sier Tysklands statsminister Friedrich Merz.

– Mine tanker er hos troende rundt om i verden som har mistet sin hellige far. Måtte han hvile i fred, legger han til.

– Med sin ydmykhet og ekte kjærlighet for de mindre heldigstilte inspirerte han millioner, langt utenfor den katolske kirken, sier hun.

Nederlands statsminister Dick Schoof minnes også paven.

– Med sin nøkterne levemåte, oppofrelse og medfølelse var pave Frans et forbilde for mange – både katolikker og ikke-katolikker. Vi minnes ham med stor respekt, skriver han.

Kenyas president William Ruto berømmer pavens «urokkelige engasjement» og hans «dype medfølelse for de fattige og sårbare.

Lederen for sekretariatet i Den afrikanske unionen, Mahmoud Ali Youssouf, hyller paven for å ha «gitt stemme til de stemmeløse» og for å ha vist solidaritet med «dem som er rammet av konflikt og fattigdom».

Palestinas president Mahmoud Abbas slutter seg også til hyllesten.

– I dag har vi mistet en trofast venn av det palestinske folk og våre legitime rettigheter, sier Abbas, som minner om at pave Frans anerkjente staten Palestina og lot det palestinske flagget vaie i Vatikanet.

Foreldrene var italienske og hadde flyktet fra Benito Mussolinis fascistregime i 1929.

Som erkebiskop i Buenos Aires ble han kjent som en skarp kritiker av landets ledelse som han anklaget for å undertrykke de fattige.

Argentinas tidligere president Nestor Kirchner omtalte ham en gang som «opposisjonens åndelige leder».

Milei ba rett nok om unnskyldning da han besøkte Vatikanet noen måneder senere, men medga mandag at det var visse motsetninger mellom de to.

– Til tross for motsetningene som i dag virker ubetydelige, var det virkelig en ære for meg å ha kjent ham og hans godhet og klokskap, skriver Milei på X.

Paven var den siste tiden syk med dobbeltsidig lungebetennelse. Han ble innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma 14. februar og tilbrakte 38 dager der, den lengste sykehusinnleggelsen han hadde i løpet av sine tolv år som pave.

En rekke verdensledere var raskt ute med å kommentere dødsfallet.

Frankrikes president Emmanuel Macron minnes også paven med dyp respekt.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen hyller også paven.

En rekke ledere i Afrika, Asia og Midtøsten slutter også opp om hyllesten av paven og uttrykker også stor takknemlighet for hans engasjement for verdens undertrykte og fattige.

Pave Frans, som bar døpenavnet Jorge Mario Bergoglio, ble født i Argentinas hovedstad Buenos Aires 17. desember 1936.

Rett før landets nåværende president Javier Milei tiltrådte, omtalte han paven som «en imbesil» som «fremmet kommunisme».