Holocaust-overlevende frykter for historiefortellingen når de er borte

Utdanning: Den 100 år gamle canadieren Josef Cipin, som er en av de siste overlevende fra holocaust, er redd for hva som vil skje med framtidens historiefortelling.

– Holocaust-fornekterne sier at det (konsentrasjonsleirene og jødeforfølgelsen) aldri skjedde, og det sier de mens vi fortsatt er her, påpeker Cipin.

– Jeg håper ikke de vil tro at vi diktet opp historiene, legger han til.

Tiktok var nesten like ille, mens 8 prosent av innholdet på Facebook sådde tvil om de historiske faktaene.

Utviklingen har ført til økende frykt for at folkemordet på seks millioner jøder vil bli gjenstand for løgner eller gå i glemmeboka.

– Minnet kan forsvinne, falme, gå tapt eller bevisst settes til side hvis regimer finner det for godt, mener Guy Poirot, en av de få barna som ble født – og overlevde i konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland.

Totalt ble 772 jøder deportert fra Norge i 1942 og 1943. Bare 37 av dem overlevde.

I ettertid har denne dagen blitt den internasjonale minnedagen for holocaust.

Men selv om frigjøringen ble omfattende dekket, er holocaustspesialisten dypt bekymret for økende revisjonisme og relativisme, som han mener finnes i flere politiske strømninger nå – og et ønske om å gå videre – at det er snakket nok om holocaust.

Trump er ikke den eneste verdenslederen som framsier løgner og fordreier historien. Russlands president Vladimir Putin har for eksempel hardnakket framsatt uriktige påstander om at det ikke foregår noen krig mot Ukraina, og at det ukrainske styret er nazistisk.

Uwe Neumarker, direktør for holocaust-minnesmerket i Berlin, sier at selv i Tyskland, der minnet om holocaust lever svært sterkt, er historiefortellingen under press.

– Fortellingen er under sterkt press fra høyresiden – ikke minst som følge av framveksten for høyrepartiet AfD, sier han, og legger til at også deler av venstresiden sår tvil om deler av historien.

Det skjer også i Norge. Dagen etter 9. april – 85 år etter Nazi-Tysklands invasjon av Norge – ble tretten snublesteiner på Grünerløkka sprayet ned med svart maling. Jødisk Museum politianmeldte hærverket, som rammer minnet om jødiske kvinner, menn og barn som drept under holocaust

– Uttalelser som ville blitt avvist som ekstreme for noen år siden, ser man nå daglig i mediene, sier Andrea Despot, administrerende direktør for Stiftelsen Erindring, Ansvar og Fremtid.

For overlevende som franske Poirot, som med sine 80 år er blant de aller yngste, og Cipin – som er 20 år eldre – er det derfor viktig fortsatt å vitne om det som skjedde. Så 100 år gamle Cipin, som overlevde Theresienstadt-leiren nær Praha, fortsetter å fortelle sin historie.

De har laget en portal som lar studenter samhandle med et hologram av Sonia Warshawski, en 99 år gammel overlevende fra konsentrasjonsleirene Auschwitz og Majdanek. Her kan besøkende få svar på til sammen 455 spørsmål om hva hun gjennomgikk, fra «Når så du moren din for siste gang?» til «Hva er ditt syn på tilgivelse?»

Pinchas Gutter, en 92 år gammel canadisk overlevende fra hele seks dødsleirer, var den første til å gi denne typen virtuelt vitnesbyrd for USC Shoah Foundation.

Gutter mener at ikke noe kan sammenlignes med å se og høre en person foran deg. Han understreker at selv om en virtuell samhandling vil være mindre virkningsfullt enn med en person i levende live, vil det representere en viktig måte å formidle historien på.

Historielærer Laurent Leothier forteller likevel at noen elever ikke har noe kunnskap om holocaust i det hele tatt.

Foran en av dyretransportvognene som jødene ble stuet inn i, forklarer pedagog Laurine Bahloul elever hva som skjedde.

– Den yngste personen som ble deportert, var 14 dager gammel, den eldste 89. Mellom 70 og 100 mennesker ble presset inn i hver vogn. Ikke alle overlevde reisen, sier hun og forklarer rolig den brutale logikken bak folkemordet.

– Jeg forteller dere ikke dette for å sjokkere dere, men for å minne dere om forbrytelsens natur, sier Bahloul.

Hun minner om at folk ble ikke tatt for å ha gjort noe galt, men rett og slett bare for at de var jøder.

Frykten hans er ikke grunnløs. En Unesco-studie i 2022 viste at en femdel av innholdet på daværende Twitter om holocaust enten fornektet at det hadde skjedd – eller forvrengte det.

Den franske historikeren Tal Bruttmann mener at markeringen av Den røde armés frigjøring av konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen 27. januar 1945 aldri har vært så omfattende dekket og omtalt som i år, 80 år etter. Minst 1,1 millioner mennesker ble drept i Auschwitz.

Bruttmann er også dypt bekymret over at dette skjer samtidig som USAs president Donald Trump bruker mye tid på å fornekte hendelser fra virkeligheten. Eller når gester som Elon Musks nazilignende hilsen på et Trump-møte avfeies som bare «klossete».

Et annet urovekkende tegn er at minnesmerker over jødeforfølgelse blir vandalisert.

Men med færre overlevende for hvert år har den amerikanske støtteorganisasjonen for holocaustofre, Blue Card, i USA funnet en ny måte å holde minnene i live på.

I Frankrike, som har verdens tredje største jødiske samfunn, undervises holocaust fra barneskole til videregående skole.

(©NTB)