Sprinteren Taugbøl kjente på motivasjonssvikt – fant den igjen i ny bransje

Sport: I midten av mars tok han den endelige beslutningen. Da ringte han landslagstrener Arild Monsen og fortalte at han ville gi seg som sprinter og satse på langløp under ledelse av brødrene Anders og Jørgen Aukland i Team Ragde Charge.

Et langt liv som verdenscupløper i langrenn er over. Lillehamringen gikk sitt første verdenscuprenn allerede i desember 2013 og har vært på landslaget i en årrekke. Sju ganger har han vært på pallen i et verdenscuprenn. I 2021 kronet han karrieren med bronsemedalje under ski-VM i Oberstdorf.

– Jeg har sagt til meg selv de siste fem-seks årene at jeg tar ett år om gangen. Jeg har hatt som regel at det skal kjennes riktig ut. I stedet for å si at jeg skal satse i fire år i slengen, har jeg tatt ett år om gangen, og jeg har kjent på om jeg har motivasjonen og gleden som skal til for å fyre løs på et år til, om jeg er klar for å trene stadig bedre og ta nye steg, sier Taugbøl til NTB.

Da vi pratet med ham i starten av april var han akkurat kommet hjem til Norge etter å ha vært i London for å se favorittklubben Arsenal slå Fulham 2-1 i Premier League sammen med en kompis.

Beslutningen om at landslagslivet er endelig over hadde fått lov til å modne i noen uker. Etter 14.-plassen i ski-VM i Trondheim ble han syk og gikk glipp av hele avslutningen på sesongen. Det ble ingen renn i Lahti og heller ikke noe NM del to på Hovden.

Da var valget egentlig enkelt da det kom til stykket.

– Jeg har tenkt litt og har alltid vært fan av langløp og interessert i å gjøre et forsøk der. Da jeg bestemte meg for å lufte ideen og se på muligheten, kom jeg i kontakt med Anders Aukland. Jeg ble veldig gira og motivert da de la fram ønsket om å ha meg med. Da kjente jeg på motivasjon man er helt avhengig av å ha for å kunne prestere på høyt nivå. Da ble valget enda enklere, sier Taugbøl.

Taugbøl fikk det ikke lett i den siste sesongen med vanlig langrenn. Uhell og uflaks fulgte ham rett etter renn, og det endte med at han kvalifiserte seg til VM i Trondheim i siste liten.

– Jeg har følt meg mett av sprint og verdenscup. Spesielt i vinter har det vært mange nedturer, og det har kostet mer enn jeg har fått igjen. Jeg er rett og slett godt fornøyd, og det er artig å prøve noe nytt.

– Nei, da. Jeg ringte Arild for et par uker siden og sa at jeg hadde tenkt litt og at jeg kom til å gi meg og gå over til langløp. Det er ikke motivasjonen bak valget at jeg mister plassen på landslaget. Det er ingenting som er avklart der, men jeg har selvinnsikt og ser at sesongen har vært så som så. Men jeg var nå i VM, og det var ikke gitt at jeg skulle miste plassen.

– Jeg er litt nervøs for at jeg kommer til å angre på det senere når jeg kommer i gang med treningen ut over sommer og høsten, og det er OL til neste år i Italia. Det høres fint og flott ut, men det er mye jobb som skal gjøres for å ta en plass på det norske laget der. Jeg kjenner at den motivasjonen har jeg ikke. Da trenger jeg en endring og å forsøke noe nytt.

– Jeg håper at det skal gjelde for min del også, selv om det er litt ukjent terreng. Mange har tatt overgangen ganske bra som sprintere, og jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er god på lange stakerenn på rulleski og er bra i en spurt. Men du skal være godt trent for å være med i en spurt, og det kreves mye staking fram til vinteren.

31-åringen forventer ikke at han skal tilhøre toppen allerede til vinteren.

– Jeg skal bruke det første året til å kjenne på nivået og få erfaring, og så bruke den erfaringen mot et år nummer to. Jeg må skaffe meg spesifikk herding slik at muskulaturen tåler belastningen. De jeg skal konkurrere imot, har gjort det i årevis, og så får se hvor mye jeg kan knappe inn på dem i det første året, sier Taugbøl.

– I år har jeg kjent på at den nødvendige motivasjonen ikke har vært som før, og spesielt den siste måneden har det vært enda mer tydelig.

Taugbøl sier at det var kjedelig at han mistet avslutningen på sesongen, men at det ble som det ble.

(©NTB)