Strid om norsk lønn til sjøfolk: – Brudd på EØS-avtalen midt i tollkrigen, mener Høyre
De som jobber på skip i norske farvann, skal få norske lønninger, mener fiskeriministeren. Frp frykter utflagging, mens Høyre sier det bryter med EØS-avtalen.
Økonomi og næringsliv: Å innføre norsk lønnsnivå vil være viktig både for sjøfolkene og for det maritime næringslivet, ifølge fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). Fredag la hun fram et forslag for å endre loven.
– Norsk maritim næring er verdensledende i dag, mye takket være erfarne sjøfolk. Skal vi beholde og styrke denne posisjonen, må vi også i fremtiden klare å tiltrekke oss de beste folkene til sjøs. Da må arbeidsforholdene være minst like gode som på land, sier hun.
– Det er svært uheldig at regjeringen velger å utfordre EØS-avtalen, samtidig som Norge forsøker å komme på innsiden av EUs beskyttelsestiltak i tollkrigen med Trump og ber om spesialbehandling, sier hun.
Lovendringen vil i praksis gjøre det vanskeligere for skip fra EU-land å seile i Norge, påpeker Bru.
– Senest denne uka understreket statsministeren og finansministeren viktigheten av å ikke skape usikkerhet rundt EØS-avtalen nå. Nå ser de ut å ha glemt sine egne advarsler, sier hun.
– Jeg frykter at konsekvensen av regjeringens forslag er at norske skip flagger ut av landet, og at norske sjøfolk settes på land, sier Strifeldt til NTB.
Frp fremhever at norsk tilstedeværelse i handelsflåten også handler om beredskap og sikkerhetspolitikk. Det illustreres gjennom rollen den norske handelsflåten spilte under andre verdenskrig, påpeker han.
– For Fremskrittspartiet har det hele tiden vært viktig å sikre norske sjøfolk, og at vi har rekruttering til den norske maritime klyngen, sier Strifeldt.
– For nærskipsfarten anslås det at over halvparten av de norske sjøfolkene vil bli erstattet med utenlandske hvis dette forslaget vedtas. Dette har regjeringen sett bort ifra, skriver forbundet i en pressemelding.
Administrerende direktør Knut Arild Hareide sier at forslaget vil sette norske sjøfolk på land.
– Det koster å ha norske sjøfolk. Når regjeringen øker utgiftene til rederiene et sted, må de ta dem ned et annet sted.
– Dette forslaget skaper usikkerhet for arbeidsgivere og arbeidstakere i en hel bransje, i en tid med nok usikkerhet fra før, sier Hareide.
– Esa har gitt en krystallklar uttalelse om at regjeringens forslag er i strid med EØS-avtalen, sier Hareide.
Advokat, ekspert i EØS-rett og tidligere direktør i Esa, Per Andreas Bjørgan, mener kritikken vitner om manglende forståelse for hvilken rolle Esa faktisk har i EØS-systemet.
– Esa er ikke en domstol, og heller ikke en myndighet med overnasjonal makt. De kan mene noe, men det betyr ikke at staten er forpliktet til å være enig. Det er helt vanlig at Esa og nasjonalstatene har ulike oppfatninger, sier han til Kystens Næringsliv.
– Å si at dette undergraver EØS-avtalen er bare tull. Det er et forsøk på å skape frykt, fortsetter han.
Sivertsen Næss mener forslaget vil sikre tilgang til flere dyktige sjøfolk, ikke færre.
– Et rettferdig arbeidsliv til sjøs vil bidra til å skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei. Alle som arbeider på skip i norske farvann og på norsk sokkel skal ha rett på norsk lønn, sier fiskeriministeren, og legger til:
– Dette historiske tiltaket vil bidra til at norske arbeidsplasser ikke utkonkurreres på grunnlag av lønnsforskjeller mellom Norge og land med lavere lønnsnivå. Dette kan også styrke rekrutteringen og kompetansen i næringen.
SV er positive til forslaget, og mener det både er god arbeidspolitikk og god næringspolitikk.
– SV har lenge jobbet sammen med fagbevegelsen for trygge arbeidsforhold og et lovverk som beskytter sjøfolk fullt ut. Jeg vil gratulere norske sjøfolk med en stor seier, dette var på tide, sier leder Kirsti Bergstø.
Et partssammensatt utvalg skal nå vurdere hvordan det kan stilles krav til cruiseskip som har Norge som hoveddestinasjon, opplyser regjeringen.
Høyre er kritisk til forslaget, som også kommer på et svært sårbart tidspunkt. Loven vil bety at Norge bryter med EØS-avtalen, sier nestleder Tina Bru.
Fremskrittspartiet frykter at regjeringen nå svekker den maritime næringens konkurransekraft. Forslaget øker utgiftene til norske rederier, argumenterer næringspolitisk talsperson Bengt Rune Strifeldt.
Norges Rederiforbund er bekymret for at forslaget vil føre til færre norske sjøfolk. De viser til en egen konsekvenskartlegging av forslaget, som viser at sysselsettingseffekten vil være negativ.
I likhet med Høyre mener Rederiforbundet at forslaget er i strid med EØS-avtalen, og mener det skaper unødvendig politisk risiko. Hareide trekker fram at Eftas kontrollorgan Esa sette ned foten da lovforslaget ble sendt ut på høring i mai i fjor.
Forlaget fra regjeringen skal omfatte skip i innenriksfart, uavhengig av hvor de er registrert. Det gjelder kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann.
Ifølge forslaget skal det stilles krav om at rettighetshavere sørger for norske lønnsvilkår til ansatte som jobber på skip som leverer tjenester til norske virksomheter. Det kan dreie seg om offshoreskip som forsyning- og ankerhåndteringsfartøy, beredskapsfartøy og konstruksjons- og vedlikeholdsfartøy. Tankskip/bøyelastere er unntatt.
(©NTB)