Forsvarssjefen om Ukraina-samtalene i Paris: – Det aller viktigste er at vi har felles forståelse

Krig og konflikter: Frankrikes president Emmanuel Macron har invitert land som er villige til å bidra til å bevare freden i Ukraina etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale.

På møtet skal de diskutere hvordan man skal holde situasjonen i Ukraina stabil etter at en avtale er inngått.

– Målet er å få en enda bedre forståelse av mulighetene og begrensningene. Gjennom diskusjonene der får vi et felles bilde og kan komme tilbake til regjeringen og Stortinget med en militær anbefaling, sier Kristoffersen til NTB.

Også de andre nordiske landene deltar på møtet.

Den militære delen av møtet skal ledes av de franske og britiske forsvarssjefene sammen.

– De kommer til å ha en diskusjon med oss om mulighetene for støtte etter at kamphandlingene er over og hva man må gjøre for å garantere at det ikke blusser opp igjen.

– Det er viktig at noen europeiske land tar initiativ, og det er det Frankrike og Storbritannia nå gjør. Og det er veldig bra.

Tidligere diskusjoner har handlet om hvordan en avtale ser ut, hvilken tilstand Ukraina er i når kamphandlingene eventuelt er over, og hvor sterk avtalen er.

– Det aller viktigste er at vi har felles forståelse og har tenkt gjennom forskjellige scenarioer.

Til havs handler det om å sikre at Svartehavet blir tilgjengelig og åpnet for internasjonal skipstrafikk igjen. Det er mye som skal ryddes, blant annet slik at Ukraina kan bruke området til eksport av korn igjen.

I luften handler det om å kunne ha en form for kontroll slik at kan åpnes for sivil luftfart igjen. Der blir luftvern viktig, sier Kristoffersen.

På land handler det først og fremst om å styrke den ukrainske hæren slik at de kan passe på sine egne områder. Ukraina er nå den sterkeste hæren av enkeltland i Europa med en landstyrke på nesten en million soldater.

Norge har en plan for å støtte Ukraina på kort, middels og lang sikt.

– Vi gir støtte i kampene som pågår. Vi skal også være med på hele endringen av det ukrainske forsvaret slik at de blir mer like oss på den materielle siden, som gjør det enklere å gi støtte senere. I fremtiden skal Norge også donere F-16 som er et langsiktig prosjekt. Det gir ikke store resultater med en gang, men på sikt vil det gi store resultater, sier Kristoffersen.

– Ukrainas behov må være styrende for hva vi stiller med, sier han.

Forsvarssjefen minner om at det er viktig å huske at kampene på bakken fortsatt pågår for fullt i Ukraina. Dermed er det mange eventualiteter som må klargjøres før detaljene rundt en norsk innsats er klar.

Norges bidrag avhenger også av hva slags avtale som blir inngått.

Ett scenario er at det blir en våpenhvile med fortsatt stor spenning. Et annet scenario er at det blir en mer solid avtale som åpner for mer sivil hjelp og støtte til Ukraina.

– Eller så kan det bli en avtale som legger til rette for at Ukraina kommer ganske raskt tilbake til en normal situasjon, som medfører at turismen tar seg opp og at folk kommer til å reise mer til Ukraina, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen drar mandag til den franske hovedstaden, der de møtes for uformelle samtaler på ettermiddagen og middag på kvelden. Deretter er det et formelt program tirsdag.

Det er til syvende og sist også en politisk beslutning, ikke en militær, om Norge skal bidra eller ikke. Kristoffersen gir et innblikk i hva slags støtte som trengs. For å sikre en avtale trenger Ukraina bistand på havet, i luften og til lands.

Fra et norsk perspektiv er det viktig å få fram at man tenker helhetlig på situasjonen, at man tenker på alle eventualiteter og at Ukraina er godt inkludert i alle planer, sier Kristoffersen.

(©NTB)