EU holder krigsråd: – Europa er ved et vannskille

Politikk: To saker står på dagsordenen for EUs 27 stats- og regjeringssjefer: Å ruste opp Europa og sikre enighet om mer støtte til Ukraina.

For nå står Europa overfor en ny virkelighet: De kan måtte bære ansvaret for både egen og Ukrainas sikkerhet alene.

Bakteppet er et USA som under Donald Trump har satt både støtten til Ukraina så vel som sine allierte i Nato i spill.

Hun ankom toppmøtet sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Vi er veldig takknemlige for at vi ikke er alene. Og dette er ikke bare ord. Det er veldig viktig at dette toppmøtet sender et sterkt signal til våre soldater og ukrainske familier, sier han.

På toppmøtet skal von der Leyen legge fram sin plan for å ruste opp Europa gjennom å mobilisere minst 800 milliarder euro, «Rearm Europe».

Medlemslandene må selv stå for det aller meste gjennom å øke sine forsvarsbudsjetter med 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Målet er å gjøre EU langt mer uavhengig av USA, framholdt en høytstående EU-diplomat i forkant av toppmøtet.

– Vi må bruke, bruke, bruke, var den klare beskjeden fra danske statsministeren Mette Frederiksen.

– Om vi ikke tar beslutninger nå, vil historien straffe oss, sier Litauens president Gitanas Nauseda.

Tysklands påtroppende statsminister Friedrich Merz har allerede lovet en massiv økning av forsvarsinvesteringene.

Men for EU-land med høy gjeld og store underskudd kan forsvarsplanen by på problemer. Italias finansminister Giancarlo Giorgetti advarte torsdag mot å ta «forhastede beslutninger», ifølge nyhetsbyrået DPA.

Ungarns Viktor Orban, som er Russlands nærmeste allierte i Europa, sier blankt nei til mer støtte, som han hevder er med på å forlenge krigen.

Dette punktet i slutterklæringen krever enstemmighet.

Dersom ikke EU greier å samle seg om et felles budskap, vil det være en «fiasko av historiske dimensjoner», ifølge en forsvarsanalytiker.

I et brev til EU-president Antonio Costa skriver Orban at «et forsøk på å få gjennom forslagene vil vise at Europa er splittet».

EU-diplomater mener derimot det er uproblematisk å vedta en tekst som 26 land stiller seg bak.

– Det har vi gjort før, sier en.

– Vi har rett, Ungarn tar feil. Så enkelt er det. Dette er ingen skjønnhetskonkurranse. La ikke det lille landet stå i veien for de store, sa Kristersson.

Også Slovakias Robert Fico var først imot mer Ukraina-støtte, men ga seg da de andre EU-landene gikk med på å åpne opp for mer russisk gass til landet, ifølge Politico.

Samtidig er det usikkert om det vil komme konkrete løfter til Ukraina på toppmøtet.

* Nytt felles EU-lån? Flere EU-land har tatt til orde for dette for å investere mer i forsvar. Mer sparsommelige land, som Sverige og Tyskland, er imot.

* Enkelte land vil omdirigere 93 milliarder euro i ubrukte EU-lån fra koronapandemien til forsvar. Dette står foreløpig ikke på planen.

* Fransk atomvåpenparaply over Europa?

* Hvilke sikkerhetsgarantier kan EU gi til Ukraina?

Her kan «koalisjonen av villige» som det ble enighet på krisemøtet i London, kunne spille en rolle.

– Dette er et vannskille for Europa og også for Ukraina. Vi må styrke vårt eget forsvar og sette Ukraina i stand til å beskytte seg selv, slår Ursula von der Leyen fast.

Flere EU-ledere hyllet planen på vei inn til toppmøtet.

Samtidig er det – igjen – duket for dragkamp mellom Ungarn og resten av EU når det gjelder støtten til Ukraina.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson gikk skarpt i rette med Ungarn på vei inn til toppmøtet.

Også andre punkter kan det bli strid om torsdag:

(©NTB)