Riksteatrets «Narnia» har premiere: – Forteller om tilgivelse, håp, nestekjærlighet og lekens kraft

Krig og konflikter: – Selv om det er krig i Europa og resten av verden, er det viktig at vi ikke glemmer å leke, drømme og kjempe for det vi tror på, sier teatersjef Wenche Viktorsdatter Paulsen ved Riksteatret til NTB.

Der har en helt ny «Narnia»-forestilling sett dagens lys i samarbeid med Den Nationale Scene i Bergen. Bak står teaterregissøren Hilde Brinchmann, som fikk spesialtillatelse C.S. Lewis Company, stiftelsen som forvalter den britiske forfatterens litterære arv, til å gjøre en helt ny dramatisering.

Historien utspilles i den nye versjonen sett fra de fire krigsrammede søsknenes synspunkt, der de er evakuert fra London under andre verdenskrig – og sendt i relativ sikkerhet ut på landet, uten familien.

Hun er utdannet i barneperspektivet – altså at barns perspektiv må være førende for kunsten som lages for barna. Brinchmann mener det er umulig å skåne barna for de grusomme tingene som skjer i verden.

– Barn får med seg alt. Det vi voksne kan gjøre, er å gi dem verktøy til å forstå og anerkjenne barns behov for å ville leke det, gi plass til fantasien deres. Barn bruker lek for å håndtere det som skjer dem i livet. At Aslan dør og våkner igjen, minner om hvordan barn leker, sa hun til NTB da Riksteatrets «Narnia»-planer ble kjent i fjor høst.

75 norske byer og steder skal få besøk av forestillingen, der Numa Edema Norderhaug spiller selveste Aslan. Brinchmann, som mener at teater kan være det språket barna trenger for å forstå seg selv, sier at hun har ett håp for forestillingen:

– Det er at barna som ser den, går hjem til seg selv, åpner skapdørene, banker i bakveggen, kler seg ut og leker Narnia. For i kjernen av «Narnia» er en fortelling om tilgivelse, håp og nestekjærlighet – og om lekens kraft.

De har solgt over 100 millioner eksemplarer på 47 språk og er adaptert til både radio, TV og film – blant annet er en Netflix-versjon klar til 2026.

Men fram til nå har det kun foreligget ett teatermanus fra 1981, godkjent av rettighetsforvalter C.S. Lewis Company, som alle teatre vært henvist til å bruke. Men Hilde Brinchmann søkte, og fikk godkjent, sin versjon der hun ser det med øynene til Lucy, Edmund, Susan og Peter.

– At jeg har fått godkjent et nytt manus, er helt utrolig både for meg, Riksteatret og Norge. Det er den første nye, godkjente dramatiseringen som finnes i hele verden, sa hun til NTB i fjor.

– Da jeg skulle lese «Løven, heksa og klesskapet» igjen, prøvde jeg å lese fortellingen fra de fire søsknenes synsvinkel. De kommer fra en kaotisk krig. De er alene. De er redde, og så finner de døren til klesskapet som tar dem med til et land der de få være heltene og seire over ondskapen sammen med Aslan og de andre dyrene i Narnia, sier Brinchmann.

«Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet» har premiere på Riksteatrets scene i Oslo 6. mars, mens turnépremieren er i Drammen 11. mars.

C.S. Lewis (1898–1963) utga «Legenden om Narnia»-bøkene mellom 1950 og 1956. De sju bøkene regnes som barnebokklassikere så vel som banebrytende for utviklingen av fantasysjangeren.

(©NTB)