EU-diplomat før toppmøte: – Vi skal åpne et nytt kapittel

Krig og konflikter: Alvoret er til å ta og føle på på det ekstraordinære toppmøtet.

– EU er vant til kriser. Men denne kan være den som topper alle, skriver nettstedet Politico.

Hvis ikke toppmøtet greier å samle seg om en felles og kraftfull slutterklæring, vil det være en «fiasko av historiske dimensjoner», sier en forsvarsanalytiker til den danske avisa Politiken.

Diplomater håper likevel at EU-landene vil ta et langt skritt når det gjelder både eget forsvar og støtten til Ukraina.

– Vi vil åpne et nytt kapittel. Vi må bli mer selvstendige. Mer uavhengige, sier den høytstående EU-diplomaten, som er tett på forberedelsene til toppmøtet.

Donald Trumps kuvending har ført til en mildt sagt hektisk møteaktivitet for Europas statsledere.

De siste dagene har USA også varslet at den militære støtten til Ukraina blir satt på pause, og at Ukraina ikke lenger får bruke amerikansk etterretning.

Begge deler kan få vidtrekkende konsekvenser for kampene på bakken.

Onsdag opplyste imidlertid Zelenskyj at han er klar for nye samtaler med USA – og til å undertegne den mye omtalte mineralavtalen.

For nå står Europa foran en ny virkelighet: De kan måtte bære ansvaret for både egen og Ukrainas sikkerhet alene.

– Alle ønsker fred i Ukraina. Men EUs posisjon har ikke har endret seg. Det må være en varig og rettferdig fred, sier EU-diplomaten, som framholder at Ukraina vil trenge mer støtte, både nå og i framtiden.

I utkastet til slutterklæring, som NTB har sett, heter det at Ukraina må være i en sterkest mulig posisjon i forkant av fredsforhandlinger. Det betyr masse mer våpen.

For et par uker siden la EUs utenrikssjef Kaja Kallas fram et forslag om minst 20 milliarder i ytterligere våpen- og finansiell støtte. Forslaget ligger fortsatt på bordet, men må bearbeides, ifølge en annen EU-diplomat.

– Men forslaget har støtte, sier diplomaten.

EU-lederne skal også diskutere hvilke sikkerhetsgarantier de er forberedt på å gi dersom det blir våpenhvile eller en fredsavtale mellom Ukraina og Russland.

På krisemøtet i London søndag ble et enighet om å opprette en «koalisjon av villige» som blant annet skal bidra med soldater på bakken i Ukraina.

En låneordning på 150 milliarder euro, lemping på budsjettreglene og bruk av midler fra strukturfondet, EUs nest største pengesekk, til forsvarsinvesteringer er blant forslagene.

I utkastet til slutterklæring hilses initiativene velkommen.

Onsdag ble det også kjent at Tyskland, EUs største økonomi, åpner for en massiv opprustning de neste årene.

I tillegg vil Frankrikes president Emmanuel Macron diskutere om franske atomvåpen kan bidra til å beskytte hele Europa fra russiske trusler.

Ungarns statsminister Viktor Orban har truet med å legge ned veto mot Ukraina-delen av slutterklæringen. Europa er delt i to, skriver han på X/Twitter.

Også Slovakias statsminister Robert Fico har varslet at han vil nekte å gå med på mer finansiell og militær støtte til Ukraina.

EU-ledelsen skal fredag morgen informere utenforland som Norge og Storbritannia om utfallet av toppmøtet.

Opptakten til toppmøtet har vært en politisk sjokkbehandling av de sjeldne, der USA har gått fra å vende tommelen ned for en Ukraina-resolusjon i FN sammen med blant andre Russland og Nord-Korea, til å ydmyke Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for åpen skjerm i Det hvite hus.

Alt dette er bakteppet når EUs ledere torsdag gyver løs på den formidable oppgaven med å styrke Europas forsvarsevne.

EU har så langt øremerket 30 milliarder euro til Ukraina i 2025.

Samtidig har EU-kommisjonen kommet med et forslag for hvordan EU kan øke forsvarsinvesteringene raskt.

Men når det gjelder Ukraina, kan to menn sette en stopp for en felles slutterklæring og et samlet budskap fra EU.

(©NTB)