Rapport viser at 60 millioner oppdrettslaks døde i fjor: – En dyrevelferdstragedie

Politikk: I rapporten «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025» fra Havforskningsinstituttet kommer det blant annet fram at hele 60 millioner oppdrettslaks i fjor ble rapportert døde eller så svekket at de måtte kastes.

– 60 millioner døde laks er en dyrevelferdstragedie. Ville vi akseptert så mange døde griser, sauer eller høner i landbruket? Åpenbart ikke.

Det sier Frøya Skjursæther fra Miljøpartiet De Grønne i Hordaland. Hun er rystet over rapporten og mener oppdrettere som har høy dødelighet, burde straffes med lavere redusert produksjonskapasitet.

Faren for dårlig dyrevelferd hos oppdrettslaks vurderes som høy i sju av de 13 produksjonsområdene i Norge. Det skyldes i stor grad en trend mot forhøyet produksjonsdødelighet de siste årene.

– Det er tydelig bare flaks at dødeligheten på oppdrettslaksen går ned, men dødeligheten på villaksen bare øker og øker. Det er ikke uflaks, men en villet politikk så lenge politikerne tillater produksjon i åpne merder, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

Partikollega og stortingsrepresentant Rasmus Hansson sier at han skal ta opp kampen for laksen når Stortinget denne våren skal behandle en dyrevelferdsmelding og en havbruksmelding.

– Et strengt dødelighetskrav, kombinert med ordninger som gjør det mer lønnsomt å gå over til lukkede anlegg eller annen teknologi som skiller laksen fra lusa, er det som trengs for å redde norsk oppdrettsnæring og villaksbestand fra fullstendig kollaps, sier Hansson.

– Det pågår både en dyrevelferdsskandale og en miljøskandale i oppdrettsnæringen, slår SVs næringspolitiker talsperson Kari Elisabeth Kaski fast.

Hun tar til orde for lukkede anlegg, forbud mot rensefisk og strengere sanksjoner, som bøtelegging, får å løse problemene.

Rapporten peker på flere uønskede hendelser som kan få alvorlige konsekvenser for næringen.

– Året rapport bare føyer seg inn i rekken av tidligere rapporter som konkluderer med altfor stor dødelighet på villaks, sjøørret og sjørøye grunnet lakselus, sier Evensen.

– I tillegg til varmt vann, har matfiskproduksjonen økt i produksjonsområdene, og med den eksplosive økningen i produksjon av lakselus på grunn av høye temperaturer, hadde oppdretterne i flere områder ikke god nok kapasitet til å håndtere dette, står det i rapporten.

Lakselus er et lite krepsedyr som spiser av fiskens hud, slim og blod. Parasitten lever naturlig i havet på den nordlige halvkule.

– Næringen må også få kontroll på lakserømming. Den utgjør en langvarig krise for artsmangfoldet i fjordene våre. Sett i sammenheng er det rett og slett litt pinlig at næringsministeren ikke gjør mer for å ha kontroll på næringen, sier SVs Kaski.

Selv om oppdrettslaks på rømmen fremdeles er et problem, er det ikke like stor fare knyttet til rømming lenger, kommer det fram i rapporten.

Andelen rømt oppdrettslaks i elvene synker, og derfor har risikoen for ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks, blitt justert ned.

Forskerne mener at det fortsatt er lite kunnskap om hvordan dette kan slå ut for ulike arter og hvordan akvakultur og andre menneskelige aktiviteter kan forsterke endringene.

– Mangel på slik kunnskap skaper usikkerhet og rom for overraskelser, skriver forskerne, som advarer om uante konsekvenser.

Inntil mer forskning foreligger, bør tiltak baseres på best tilgjengelig kunnskap, konkluderer de i rapporten.

Selv om produksjonsdødeligheten i norsk oppdrett er en nedgang fra året før, da 65 millioner laks døde, er den fortsatt er svært høy.

– Laksen dør, ofte med store smerter, av lus, lusebehandling, sykdommer og sår. Oppdrettsverstingene har mer eller mindre fått diktere politikken i altfor lang tid, og det må både oppdrettslaksen og villaksen betale prisen for, sier Skjursæther.

«Dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk er de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft», heter det i rapporten

Gjennom fjoråret har den negative påvirkningen av lakselus på villaks forverret seg kraftig. Den såkalte marine hetebølgen som preget store deler av Norge i fjor, særlig gjennom sommeren, førte til svært mye høyere utslipp av lakselus.

Tidligere i februar skapte det overskrifter da oppdrettsgiganten Mowi meldte at om lag 27.000 oppdrettslaks hadde rømt fra anlegget i Dyrøy i Troms da en fiskemerd havnet under vann.

Rapporten slår fast ar den marine hetebølgen som traff norskekysten i fjor sommer, viser at klimaendringene påvirker marine økosystemer.

(©NTB)