LO mener industriansatte må få større del av kaka
De ansatte i industrien må få større del av overskuddet, mener LO, som varsler at det blir et stort tema inn i lønnsoppgjøret.
Arbeidsliv: Lønnsomheten i industrien er på rekordhøye nivåer, mens andelen som går til de ansatte faktisk går ned, påpeker sjeføkonom Roger Bjørnstad.
I fjor var lønnsandelen på 72,2 prosent, går det fram av den foreløpige rapporten for Teknisk beregningsutvalg. Historisk har andelen ligget på 81 prosent i gjennomsnitt.
Det betyr at om en bedrift skaper verdier for 100 kroner, går drøyt 72 kroner til lønn og 28 kroner til overskudd til eierne.
– Dette er det viktigste tallet inn mot lønnsforhandlingene. Arbeidstakerne skal ta del av overskuddene i næringslivet, sier Bjørnstad.
– Vi vet at industrien står overfor store omstillingsutfordringer og kronekursen er ustabil. Men likevel må overskuddene fordeles rettferdig, sier han.
Utvalgsleder Geir Axelsen erkjenner at man bommet og at avviket var historisk høyt. De siste årene har prognosemiljøene slitt med å fange opp både når prisveksten har gått raskt opp og når den har bremset opp igjen. Det er særlig krevende å lage prognoser i en tid preget av internasjonal uro, handelskrig under oppseiling og svak kronekurs, bemerket han.
Bjørnstad sier prisveksten kom ned langt raskere enn både TBU og Norges Bank trodde. Det har bygget på en gal antakelse om at norsk lønnsdannelse innebærer lønns- og prisspiraler, argumenterer han.
– Vi mener dette må følges opp i praksis, og det er på høy tid å redusere renten slik andre land for lengst har gjort. Norge har nå dobbelt så høy rente som i Sverige, og svensk krone har ikke svekket seg etter deres rentenedgang, sier han.
Tallene stemmer godt med fjoråret anslag, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. De siste elleve årene har lønnsveksten i industrien samlet – og for industriarbeidere og -funksjonærer – samsvart med rammen for lønnsoppgjøret, påpeker han.
– Rammen har vært troverdig, og viser at frontfagsmodellen fungerer godt både i enkeltår og i et lengre perspektiv, sier Dørum.
I flere år mente TBU at prisveksten ville bli lavere enn den faktisk ble. I fjor ble det omvendt – utvalget mente prisveksten ville bli 4,1 prosent, mens fasiten ble 3,1 prosent.
Etter mange år uten reallønnsvekst, var det i fjor duket for økt kjøpekraft for nordmenn flest. Økningen kom på 2,4 prosent etter skatt, når man ser lønnstakere under ett. Som vanlig varierer bildet en del mellom ulike områder. Årslønnsveksten i industrien i samlet NHO-område er beregnet til 5,3 prosent.
(©NTB)
