EU i krisesamtaler med europeisk bilindustri

Vær: I forrige uke startet EU-kommisjonen samtaler med næringslivsledere fra bransjen i et forsøk på å få på plass kriseløsninger så raskt som mulig. En «strategisk dialog» omtales det som. Torsdag gikk startskuddet i Brussel, og de er ventet å vare i flere måneder.

13 millioner mennesker jobber i europeisk bilindustri, som utgjør en viktig del av BNP i land som Tyskland, Frankrike, Italia, Slovenia og Bulgaria. Til sammen står den for hele 7 prosent av EUs BNP.

Men med det grønne skiftet og stadig flere elektriske biler har det gått nedover.

– Den europeiske bilindustrien står ved et veiskille, og vi erkjenner utfordringene den står overfor. Derfor skal vi handle raskt for å håndtere dem, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da det første møtet ble holdt i Brussel torsdag.

Til stede var sjefer fra en rekke selskaper, deriblant Volkswagen, BMW, Mercedes og Renault. Det samme var representanter for fagbevegelsen og andre sivile organisasjoner, samt leverandører av bildeler.

Bakgrunnen er at europeiske industriledere sier de sliter med altfor mange reguleringer knyttet til klima og etiske standarder. Det siste året har dessuten varslene om nedbemanninger kommer på rekke og rad.

I Tyskland planlegger Volkswagen å kutte 35.000 stillinger ved ulike tyske fabrikker innen 2030. Et annet eksempel er Audi-fabrikken i Brussel, som stenger i slutten av februar.

Den har spesialisert seg på produksjon av høyteknologiske elbiler og er en del av VW-konsernet. Men ifølge ledelsen er den ikke lenger lønnsom fordi produksjonskostnadene i Belgia er høyere enn ved fabrikker i andre land.

Nedleggelsen innebærer at det kun vil være én gjenværende bilfabrikk i Belgia: Volvo-fabrikken ved Gent.

I Slovenia, hvor bilindustrien står for omtrent 10 % av BNP, er det også nedbemanninger på gang. Det samme gjelder Bulgaria, der fallet er på hele 40 prosent, ifølge tall fra i sommer. Det skyldes at antall bestillinger av bildeler har skrumpet inn, spesielt fra fabrikker i Tyskland.

Dette skal blant annet oppnås ved at bilprodusentene pålegges strenge utslippskutt på nye biler. Greier de ikke det, må de betale bøter. Et selskap som Volkswagen regner for eksempel med å måtte betale 1,5 milliarder euro i bøter i løpet av 2025 fordi det ikke greier å innfri miljøkravene, ifølge medierapporter.

Bilprodusentene vil ha mer «fleksibilitet», noe EU-kommisjonen har lovet å se på.

– Å straffe industrien økonomisk med umiddelbar virkning er ingen god idé, for bransjen har problemer og må omstille seg, noe som koster mye penger, sa Patrick Koller, administrerende direktør i den franske bildelprodusenten Forvia, i forkant av møtet i Brussel.

– Når vi ser tilbake, så har vi tungindustri som forsvant helt fra Europa som følge av manglende konkurransekraft, la han til.

Men det har vist seg vanskeligere enn ventet å lokke forbrukerne over til biler som går på alternativ energi, både fordi de er dyrere enn fossildrevne biler, og fordi det ikke finnes et etablert bruktbilmarked.

– Vi ønsker å holde fast ved målet, men vi kan gjøre veien dit enklere, sier von der Leyen.

På den andre siden er det dem som advarer mot å lempe på bøtene. De mener det vil fungere som en straff for dem som allerede har investert stort for å kunne følge de nye reglene.

Salget av elbiler i EU utgjorde i fjor 13,6 prosent av totalsalget, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før, ifølge Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA).

I desember sank nye registreringer av elbiler med 10,2 prosent. Trenden var spesielt tydelig i Tyskland (-38,6%) og i Frankrike (-20,7%).

Tallene viser også at det totale bilsalget i EU økte med 0,8 prosent i 2024. Her var Spania i ledelsen, med en økning på 7,1 prosent, mens bilsalget gikk ned både i Tyskland og Frankrike.

Et alternativ er å gi bedrifter intensiver til å kjøpe elbiler, slik at antall elektriske firmabiler øker. Firmabiler utgjør over halvparten av nye biler som kjøpes i Europa.

Nylig tok Tysklands statsminister Olaf Scholz til orde for å gi direkte subsidier til Europas elbilprodusenter.

Andre løsninger er å gjøre ladning av elbiler lettere, raskere og billigere. EU kan også sørge for at Kina får mindre kontroll på batteriproduksjonen, ifølge analytikere.

Krisetiltakene drøftes samtidig som markedsandelen for kinesiske elbiler i EU har skutt i været. I 2024 ble det solgt 11 millioner kinesiske elbiler i EU, en økning på 40 prosent sammenlignet med året før.

Men tollen er blitt møtt med motstand i Tyskland og flere andre EU-land, og både BMW, Tesla og flere kinesiske bilprodusenter har gått rettens vei for å stanse det. De frykter blant annet at det kinesiske markedet for importerte europeiske biler vil tørke inn.

På toppen av det hele følger bilprodusentene nervøst med på uttalelsene fra president Donald Trump i USA, som har truet med høyere toll på europeisk import – noe som vekker frykt for en eksplosjon av tollavgifter på europeiske biler.

Hvis den proteksjonistiske politikk blir virkelighet, kan den redusere Tysklands BNP med 1 % og utradere 300.000 arbeidsplasser, ifølge en studie fra et økonomisk institutt, som nylig ble sitert av blant annet Süddeutsche Zeitung.

Tusenvis av arbeidsplasser står i fare, og lav produktivitet, høye energipriser og lite investeringsvilje skaper frykt for at industrien bukker under i møte med konkurransen fra Kina og USA.

Samtalene startet dagen etter at EU-kommisjonen varslet det såkalte kompasset for å få fart på konkurransekraften. Det skal forenkle byråkratiet, ikke minst knyttet til miljøkrav.

EU har gått i front når det gjelder utslippskutt knyttet til klimaendringene, ikke minst kutt i biltrafikken, som står for om lag 16 prosent av CO2-utslippene i Europa. Målet er at fossildrevne biler skal være faset ut innen 2035.

Hensikten med bøtene er å gi selskapene intensiver til å øke salget av elbiler, hybridbiler og små kjøretøy på bekostning av blant annet dieselslukende SUV-er.

Forslagene til hvordan utviklingen kan snus, er mange.

I et forsøk på å stanse utviklingen har EU innført ekstra importtoll på opptil 35,3 prosent på elbiler produsert i Kina. Tiltaket begrunnes med at kinesiske myndigheter gir elbilindustrien statsstøtte som gjør at bilene kan selges billigere enn dem som er produsert i Europa.

(©NTB)