Norsk forsker fant ut hvorfor isbjørnpels ikke fryser til is

Kuriosa og kjendiser: – Det var egen nysgjerrighet og interesse som gjorde at jeg innledet prosjektet, sier professor i nanofysikk, Bodil Holst, ved Universitetet i Bergen til NTB.

Holst så et populærvitenskapelig TV-program på tysk TV. Det viste at isbjørnens pels har samme temperatur som omgivelsene, men den isner ikke selv når den er fuktig. I arktiske strøk kan det bli ned mot 40 minusgrader.

– Jeg ble så fascinert og tenkte «Hvordan er dette mulig?». Hvordan klarer de å hoppe i vannet, være så godt isolert og ikke bli dekket av is, sier Holst.

Med den egenskapen er isbjørnen, som det eneste arktiske landpattedyret, i stand til å dykke i vann for å jakte.

Den banebrytende studien Holst startet, fikk etter hvert støtte og er nå publisert i tidsskriftet Science Advances

Ifølge forskerne antyder det at sammensetningen i hårfettet gjør at isbjørnpelsen ikke fryser til is. Hårfettet fungerer også som smurning. Isbjørnen kan bevege seg smidig og lydløst over isen og generelt være svært stille i jakten på seler, som har veldig god hørsel.

– Vår forskning har også bidratt til en bedre forståelse av isbjørnens tilpasning til sine omgivelser, sier Bodil Holst.

Hun sammenligner det med hvordan olje fjerner knirking fra en dør: Fettet på isbjørnpelsen gir minimalt med friksjon.

Hun viser til at urbefolkningen på Grønland har brukt isbjørnskinn for selv å være lydløse i jakt og ikke fryse fast i isen. Det er funnet isbjørnpels under stolbeina på en jaktkrakk, for at den ikke skal fryse fast i isen eller skape støy. Inuittene bruker også pelsen under støvlene for å minimere støy.

Nå kan kunnskapen bli til miljøvennlig skismurning for skifeller. Skifeller av dyreskinn har tradisjonelt vært festet under ski. Medhårs gir skifeller gli, mothårs gir de bedre feste. Skifelleprodusenten Åsnes har bidratt med skinnprøver til forskningen. Holst og Halskau har nå sendt inn patent for å utvikle en miljøvennlig skivoks.

– Målet er å en dag ha en isbjørninspirert skifelle som er miljøvennlig, sier Holst.

– Vi fikk også innspill på at slikt fett kan brukes til hårpomade i kalde strøk, men jeg tviler på at markedet er så stort for akkurat det, sier hun.

Svaret Holst forsket etter, ligger i hårfettet i pelsen. Hun samarbeidet med professor Øyvind Halskaus gruppe ved Institutt for biovitenskap ved UiB og kvantekjemikere fra Universitetet i Surrey. Analyser av fettstoffene i pelsen viser kolesterol, diacylglyseroler og spesielle fettsyrer. Men i motsetning til for eksempel menneskers hårtalg, inneholder ikke isbjørnens hårfett skvalen. Skvalen er et fettstoff med høy evne til å tiltrekke seg is og holde på fukt.

– Inuittene har hatt kjennskap til isbjørnpelsens unike egenskaper lenge før moderne vitenskap, sier Holst.

(©NTB)