En femdel av strømmen i Irland går til datasentre

Vær: Mens Irland lenge har lagt til rette for store tek-selskaper, har strømforbruket til datasentrene steget kraftig de siste årene.

I 2015 sto de for 5 prosent av landets strømforbruk, ifølge Irlands statistiske sentralbyrå. Andelen steg til 11 prosent i 2020 og 21 prosent i 2023.

Nå som tek-gigantene kappes om å utvikle kraftigere kunstig intelligens (KI), blir behovet for datasentre enda større.

– Irland er et mikrokosmos som viser hva mange land kan stå overfor det neste tiåret. Særlig med veksten til KI, sier energiforsker Paul Deane ved University College Cork.

Tekstroboten til kinesiske Deepseek har fått eksperter til å spørre om KI kan utvikles med mindre energi. Men i utgangspunktet krever utviklingen store mengder strøm.

I området rundt hovedstaden Dublin skal det ikke bygges flere datasentre før 2028. Noe av grunnen er frykt for strømmangel og strømbrudd.

Strømprisene i Irland er blant de høyeste i EU, ifølge tall fra Eurostat. I første halvår i 2024 tilsvarte prisen for husholdningene i snitt 4,4 kroner per kilowattime. Bare Tyskland hadde dyrere strøm.

Også dette har gjort irene mer skeptiske til datasentre.

– Folk har begynt å se sammenhengen mellom strømmengden de bruker, og stigende strømpriser, sier aktivisten Darragh Adelaide til nyhetsbyrået AP.

– Det ville bare ansatt rundt 50 mennesker, sier Adelaide.

Han mener kostnadene for lokalsamfunnet ville vært store, og fordelene små – og at dette er typisk for det han kaller skatteparadissystemet. Google ønsker fortsatt å bygge datasenteret og anket avslaget fra South Dublin County Council i fjor høst.

En annen utfordring med det økende strømforbruket er at mye av strømmen i Irland fortsatt produseres med fossil energi.

Det aller meste er gass, som har lavere klimautslipp enn kull. Men datasentrenes strømtørst gjør det likevel vanskeligere å nå Irlands mål om utslippskutt.

Et av selskapene som bygger vindturbiner, er norske Statkraft. Den statseide giganten står for mye av vannkraften i Norge og har dessuten vann-, vind- og solkraftverk i mange andre land.

Samlet sett er Statkraft Europas største produsent av fornybar energi.

Kevin O’Donovan, som leder Statkrafts virksomhet i Irland og Storbritannia, mener datasentrene gjør det lettere å bygge ut fornybar energi på den grønne øya.

– I Irland har vi økende etterspørsel siden landet har økonomisk vekst. Datasenterveksten er åpenbart en del av det, sier O’Donovan til AP.

Andre er positive og håper datasentre og vindturbiner vil skape nye arbeidsplasser.

– Jeg får arbeid, for jeg bygger hus. Det er en dominoeffekt, sier Gerard Whelan i landsbyen Rhode.

Irland har tiltrukket seg store tek-selskaper helt siden årtusenskiftet, da landet ble kalt en «keltisk tiger». Microsoft, Google og Meta er blant selskapene som har datasentre i landet i dag.

Gunstige skatteregler har lagt forholdene til rette for internasjonale selskaper. Dessuten er Irland et knutepunkt for undersjøiske kabler mellom USA, Storbritannia og det europeiske fastlandet.

– Irland har alle elementene som skal til for å gjøre landet til et bra sted for KI-ekspansjon, sier Dermot Lahey i Digital Reality.

Selskapet har likevel hatt tomme lokaler i påvente av en tillatelse til å koble seg på strømnettet.

Irland er slett ikke det eneste landet hvor enkelte ser med skepsis på utbygging av datasentre. Også i Norge advarer motstandere av datasentre om følgene for strømprisen.

I fjor høst hevdet Rødt-politiker Mímir Kristjánsson at et planlagt datasenter i Sandnes ville sende strømprisene «til himmels». Det ble avvist av kraftselskapet Lyse, som mente påvirkningen ville bli mindre enn 1 øre per kilowattime.

Samtidig som datasentrenes strømbehov har gått til værs i Irland, har myndighetene begynt å sette ned foten.

Som lokalpolitiker for et venstreorientert parti var Adelaide med på å stanse planer Google hadde om et nytt datasenter i utkanten av Dublin.

Utbygging av vindkraft har imidlertid gitt irene mer fornybar strøm. Stadig flere steder på den grønne øya har vindturbiner skutt i været.

På samme måte som i Norge er det delte meninger om vindkraften i Irland. Noen er skeptiske og vil i stedet verne natur og kulturminner i nærmiljøet.

Et av selskapene som merker at irske myndigheter er blitt strengere, er Digital Reality, som selger plass i datasentre til andre selskaper.

(©NTB)