Klart for fem nye år med «Europas siste diktator»

Krig og konflikter: Aleksandr Lukasjenko omtales ofte av medier og andre som «Europas siste diktator» og har styrt Belarus med hard hånd siden 1994.

I løpet av disse årene har han knust all opposisjon blant sine drøyt 9 millioner landsmenn. Ingen er derfor i tvil om utfallet av søndagens presidentvalg i den tidligere sovjetrepublikken som grenser til Russland, Ukraina og EU.

Fire lite kjente politikere har rett nok fått tillatelse til å stille som motkandidater, men er sjanseløse.

Opposisjonelle i eksil kaller valget «et skuespill», og EU-parlamentet har oppfordret omverdenen til ikke å anerkjenne resultatet.

Da det gikk som hardest for seg, klatret Lukasjenko selv om bord i et helikopter, iført skuddsikker vest og med et Kalasjnikov-gevær i hendene, og fløy lavt over demonstrantene som han omtalte som «rotter».

Flere demonstranter ble drept i løpet av de ti månedene protestene pågikk, tusenvis ble banket opp og over 35.000 ble fengslet. Uavhengige medier og en rekke organisasjoner ble forbudt.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner sitter det fortsatt over 1000 politiske fanger i Belarus, blant dem politikere og journalister. Mange av dem nektes tilgang til advokater eller mulighet til å kommunisere med sine nærmeste, og tortur er utbredt. Flere har mistet livet under uklare omstendigheter.

Over en halv million belarusere har flyktet fra landet de siste årene, de fleste av dem til Polen.

Mannen hennes, Sergej Tikhanovskij, er blant dem som sitter fengslet.

Tikhanovskaja advarer sine landsmenn mot å protestere i forbindelse med valget og oppfordrer dem til å vente på det hun kaller et riktig tidspunkt.

– VI vil ikke at folk skal ofre friheten sin nå for ingenting. Jeg ber folk om å spare seg selv til et passende øyeblikk, sier hun.

– Det vil helt sikkert komme, og da må folk være klare, sier Tikhanovskaja.

Da Lukasjenko lot russiske styrker bruke Belarus som springbrett for invasjonen av Ukraina to år senere, resulterte det i strenge vestlige sanksjoner mot landet.

Lukasjenko svarte med å styrke båndene til Kreml og har med hjelp fra president Vladimir Putin siden festet grepet om makten ytterligere.

Lukasjenko hevdet at han ikke ville nøle med å ta våpnene i bruk, selv om eksperter påpekte at det nok var Putin og ikke den belarusiske lederen som satt med atomknappen og at det hele mest av alt var et propagandaframstøt.

Utplasseringen vakte likevel stor bekymring i nabolandene Latvia, Litauen og Polen, som alle er Nato-medlemmer.

I et fem sider langt hemmeligstemplet notat, som NTB fikk tilgang til, ble det tegnet et dystert bilde av utviklingen under Lukasjenko.

De norske diplomatene anklaget ham blant annet for å ha kneblet mediene og for å ha gitt sentrale stillinger innen sikkerhetsstyrkene til tidligere KGB-offiserer fra Russland.

De påpekte også at Lukasjenko hadde mistet oppslutning blant intellektuelle og næringslivsledere.

– Hans politiske base ligger i hovedsak hos den store landsbygdbefolkningen – og de fattigste lag – som tror på Lukasjenkos løfter om å bedre deres kår, het det i UD-notatet.

Han besøker ofte gårder og fabrikker, og han liker å posere på bilder bak rattet på en traktor eller i uniform og med våpen i hånd.

I fjor ga kontoret hans ut boken «Vår president» som tegner et bilde av en kjærlig og ansvarlig leder som med stolthet snakker om landets i stor grad statskontrollerte økonomi.

Under en opptreden nylig medga han at han ikke var særlig interessert i å delta i debatter i forkant av valget.

– Det er ikke tid for debatter nå, sa han.

Valget i 2020, der Lukasjenko angivelig fikk nærmere 80 prosent av stemmene, endte med de største masseprotestene i landets historie. Hundretusener strømmet ut i gatene i Minsk og andre byer, men ble møtt med rå maktbruk fra landets sikkerhetsstyrker.

– Etter fire år med undertrykkelse er folk virkelig redde, sier opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja til nyhetsbyrået AFP. Hun var Lukasjenkos motkandidat i 2020, men lever nå i eksil.

Lukasjenko blir av eksperter beskrevet som en uforutsigbar leder. I mange år framstilte han Belarus som en bro mellom Moskva og Europa, men de fleste bånd til Vesten røk som følge av regimets maktbruk etter valget i 2020.

For å understreke det tette samarbeidet besluttet Putin i 2023 å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus.

Vestens bekymring over Lukasjenko er langt fra av ny dato. To år etter at han kom til makten, ga norske diplomater uttrykk for stor bekymring over den belarusiske lederen.

Nesten 30 år senere liker den tidligere sjefen for et av de statseide kollektivbrukene i sovjettiden fortsatt å framstå som en jordnær mann av folket.

(©NTB)