Slik forbereder EU seg på Trump 2.0

Politikk: Er det én ting EU vet om Trump, er det at han elsker tollmurer. «Toll er det vakreste ordet i ordboka», har Trump uttalt.

For et par uker siden kunngjorde han at det første han vil gjøre bak skrivebordet i Det hvite hus, er å opprette et nytt byrå for toll fra utlandet.

EU har i dag store handelsoverskudd med USA, noe Trump mener er å snyte amerikanerne. Han har antydet 10–20 prosent straffetoll på alle varer fra Europa for å stimulere amerikansk industri.

Nå holder EU pusten for å se om truslene blir virkelighet.

Men kommisjonen holder kortene tett til brystet når det gjelder hva disse består i.

– Vi vil ikke at motparten skal vite hva vi vil gjøre, da mister jo tiltakene sin kraft, sier en EU-diplomat til NTB.

Men EU ser ut til å ha valgt en blanding mellom pisk og gulrot. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har allerede fristet Trump med at EU gjerne vil kjøpe mer flytende gass (LNG) fra USA.

Pisken er at EU møter straffetoll fra Trump med samme mynt.

Særlig hvis høye tollsatser på kinesiske varer fører til at Kina dumper sine varer på det europeiske markedet.

– Mange bransjer vil bli utrolig presset. De vil gå til nasjonale myndigheter og Brussel og si «redd oss». Men hvordan? Statsstøtte? Europeiske tollmurer? I Europa har vi ikke noe systemsvar, sier Riekeles til NTB.

Med Trump i førersetet vil også sikkerhet komme enda høyere på EUs politiske agenda, tror han.

– Jeg har sagt det i noen år nå: Både USA og Kina forbereder seg på en verden i konflikt. Jeg sier ikke de vil det, at det blir storkonflikt – men de forbereder seg. Den tanken er dessverre altfor fremmed for oss europeere.

Håpet er at EU vil ta Norge innunder sine vinger. Men ettersom Norge ikke er en del av EUs tollunion, er det langt fra sikkert at Norge vil få unntak.

– En handelskonflikt mellom EU og USA utgjør en av de største risikoene for norske bedrifter, har NHO-sjef Ole Erik Almlid tidligere uttalt til NTB.

Også EU-parlamentet stålsetter seg for en ny amerikansk administrasjon. Tirsdag neste uke, dagen etter Trumps innsettelse, skal det holdes en større debatt om hva Trump kan bety for det transatlantiske samarbeidet.

– Vi går inn i en tid med historisk uforutsigbarhet, sier Catherine Laurence Martens-Preiss fra den liberale partigruppa Renew.

Men også parlamentet er delt langs politiske linjer.

– Trump kommer til å bety et hav av muligheter, sier talsperson Martin Strauss for Europeiske konservative og reformister (ECR).

Ifølge Bloomberg vurderer den innkommende administrasjonen to alternativer: Å vise godvilje overfor Russland gjennom å lette på oljesanksjonene for å bane vei for en fredsavtale, eller motsatt: Å prøve å tvinge Russland i kne gjennom enda tøffere sanksjoner.

Trump har også uttalt at et møte med Russlands president Vladimir Putin er på gang.

Et annet stort spørsmål er om USA vil fortsette å støtte Ukraina med våpen, eller om EU må dra en enda større del av lasset.

Av europeiske statsledere er Italias høyreorienterte statsminister Giorgia Meloni den eneste som er invitert.

Hun har i det siste forsøkt å posisjonere seg som den i EU som står Trump nærmest.

Siden sommeren har EU-kommisjonen jobbet med å fylle verktøykassa med trekk og mottiltak for å kunne svare på alle eventualiteter.

USA er EUs desidert største handelspartner, og nye tollmurer kan kraftig skade europeisk industri, advarer nestsjef Georg Riekeles ved tankesmia European Policy Centre (EPC).

Også Norge kan bli rammet av en handelskrig mellom EU og USA – særlig dersom vi havner i skvis mellom tollmurene.

Et annet spørsmål som står høyt på EU-politikernes liste, er Ukraina-krigen. Vil Trump leve opp til tidligere uttalelser om en rask slutt på krigen?

Trump ser også ut til å dyrke en sterkere allianse med ytre høyre-siden i europeisk politikk. Blant dem som er invitert til innsettelsen, er Storbritannias Brexit-general Nigel Farage, den franske ytre høyre-politikeren Eric Zemmour og to høytstående medlemmer av det tyske partiet AfD.

(©NTB)