Støre vil ha hele folket med på beredskapstenkning: Også du må gjøre det!

Politikk: I en stortingsmelding foreslår regjeringen over hundre tiltak for å styrke landet mot kriser og krig.

– Dette kommer til å treffe hver og en av oss, både på jobben og i det private livet, sa statsministeren da han innledet om meldingen fredag.

Det er viktig at folk blir beviste på falske nyheter og desinformasjon, mener Støre (Ap).

– Så dette handler om hvilken holdning vi felles klarer å utvikle for å ha beredskap og være årvåkne. Men uten å gå over streken til å bli panikkslagne eller mistenke folk på urimelig grunnlag.

Der kan vi ikke lenger være, fastslo han.

– Vi må alle gjøre mer. Vi trenger et taktskifte, sa Støre før justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fram planen på en pressekonferanse fredag formiddag.

Støre håper Stortinget kan samle seg om enighet om totalberedskapsmeldingen, på samme måte som man klarte å få på plass enighet om Forsvarets langtidsplan.

Mehl varslet et altomfattende arbeid for å «skape en kultur for beredskap i alle deler av samfunnet». Verstefallsscenarioet er krig, understreket statsråden og statsministeren.

Men kriser kan handle om alt fra store værhendelser, sabotasje, at strøm, vann eller internett forsvinner, store helsehendelser som pandemien og mye annet.

– For å håndtere kriser må vi samarbeide, og vi må finne sammen. I denne meldingen legger vi fram konkrete planer for hvordan vi skal få til det. Selv om vi selvfølgelig aldri vil kunne vite sikkert hva som vil treffe oss i framtida, sa Mehl.

* En langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet. Arbeidet skal starte i år.

* Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder. Aktører skal forebygge, øve på og håndtere kriser.

* Tjenestepliktige i Sivilforsvaret økes fra 8000 til 12.000 over åtte år.

* Nye bygg skal ha tilfluktsrom.

* Folk skal kunne pålegges arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.

* 50 prosent selvforsyning innen 2030. Beredskapslager for matkorn for tre måneder innen 2029.

* Offentlig og privat samarbeid om cyberberedskap.

* Styrke kontroll på havet og i maritim sektor.

– For å kjøpe eiendommer i nærheten av militære installasjoner eller andre viktige steder, så skal vi vite hvem de er, og hvorfor de er der, sa Støre.

Han viste da til aktører fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

– Vi har holdt på med dette en stund. Nå vil vi etablere et register over reelle eiere. Hvem er det som er eiere i et land hvor vi både har veldig åpen økonomi? Og vi vil innkjøre krav om det vi kaller forhåndsgodkjenning, sa han.

På spørsmål fra VG bekreftet Støre at det har vært en diskusjon om dette. Han påpekte at statsministeren leder regjeringens sikkerhetsutvalg, som er et organ for samordning. Men han ser ikke grunn til å endre på ansvarsfordelingen.

– Jeg har sett på erfaringer fra andre land som har denne enheten tilknyttet et statsministerkontor. De har en helt annen funksjon for det kontoret, sa Støre.

Han mente det er en risiko ved å gjøre om på ordningen ved at det blir mer byråkratisk og mindre effektivt.

– Hvis du skal tenke at det skal være en kommandosentral når det handler om den sivile beredskapen, så tror jeg man vil være på vei til å svekke den, sa han.

Tiden etter den kalde krigen har vært preget av en dyp fred – men det innebærer at man kan gå inn i en søvngjengeraktig tilstand, fremholdt Støre.

Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger.

Stortingsmeldingen inneholder over hundre tiltak. Blant disse er:

Regjeringen vil også kartlegge kritisk infrastruktur og ha bedre kontroll på hvem som kjøper visse typer eiendommer. Det skal innføres en forhåndsgodkjenning for eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.

I mange andre land er det Statsministerens kontor som har et overordnet ansvar for koordinering, men regjeringen vil at dette fortsatt skal ligge under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

(©NTB)