Prisveksten falt markant i fjor – alt klart for rentekutt i mars
Prisveksten falt kraftig i fjor og nærmer seg normale nivåer. Det betyr at renta skal ned og at det kommer til skje med et første kutt i mars, mener økonomene.
Økonomi og næringsliv: – Prisveksten kom inn litt lavere enn sentralbanken og vi hadde trodd. Men i det store og hele er bildet omtrent som Norges Bank hadde sett for seg. Det betyr at det er stø kurs mot rentekutt i mars, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB.
Prisveksten (KPI) falt til 2,2 prosent de siste tolv månedene, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble sluppet fredag morgen. Kjerneinflasjonen, prisveksten uten energi og avgiftsendringer, falt til 2,7 prosent. Det er litt lavere enn det Norges Bank, økonomene og markedet så for seg.
– Det er bare en tidel under Norges Banks egne anslag og endrer ikke bildet vesentlig, utdyper Haugland.
Rentene er på sitt høyeste nivå siden finanskrisen – drevet opp av en i perioder galopperende prisvekst. Rentesettingen har hatt til hensikt å få kontroll på prisvekten og presse den ned mot målet på 2 prosent over tid.
Styringsrenten i Norge har ligget på 4,5 prosent siden desember i fjor. Da var den blitt satt opp i alt 14 ganger siden den lå på 0 prosent i 2021. En styringsrente på 4,5 prosent tilsier en boliglånsrente rundt 6 prosent.
Den prognosen ligger an til å treffe blink i hvert fall hva gjelder mars-kuttet, mener flere økonomer NTB har snakket med etter at pristallene til SSB ble sluppet. Hvis det ikke skjer noe dramatisk, blir det besluttet rentekutt når Norges Banks rentekomité møtes onsdag 26. mars. Beslutningen blir offentliggjort dagen etter.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er imidlertid litt mer avventende i sin analyse. Han påpeker at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester, som utgjør største del av kjerneprisene, var litt høyere enn det Norges Bank ventet. Det var den importerte prisveksten, blant annet på møbler, som var lavere enn ventet.
– Tallene underbygger forventningen om rentekutt i mars, men det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt den videre rentesettingen fremover. Minner til slutt om at vi får ytterligere to inflasjonstall før rentemøtet i mars, skriver Hov til NTB.
– Det var særlig prisene på energivarer og importerte varer som var med å trekke prisveksten ned til en takt vi ikke har sett siden før prisene begynte å stige i 2021, skriver SSB i KPI-meldingen.
Høyere matvarepriser bidro til å holde prisveksten oppe. Fra 2023 til 2024 steg matprisene med 5,2 prosent. Dette er likevel nesten en halvering fra året før. Energiprisene falt med 12,3 prosent, mens prisene på importerte varer steg 2,3 prosent. Men selv om strømprisene har falt de siste to årene, er de fortsatt høyere enn før de begynte å stige kraftig i 2021.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik tror sentralbanken holder på planen om rentekutt i mars. Sparebank 1 Markets tror fortsatt på bare to-tre rentekutt i Norge de to kommende årene.
– For 2024 samlet var prisveksten mer enn 2 prosentenheter lavere enn resultatet i lønnsoppgjøret. Det kan gi oss den høyeste veksten i kjøpekraften på over ti år, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
Fjoråret markerte en milepæl for økonomien, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) etter fredagens pristall.
– Det er dette som har vært målet hele tiden – å få prisveksten ned og holde arbeidsledigheten lav. Nå ser vi at ledigheten fortsatt er lav, og prisveksten kommer ned på normale nivåer. Det er en forsterkning av retningen vi hadde i fjor høst, sier Vedum til NTB.
– Det er veldig gode nyheter og en milepæl i norsk økonomi, sier han.
– Renteprognosen vi har lagt fram i dag, er forenlig med at styringsrenten kuttes til 4,25 prosent i mars og videre til 3,75 prosent innen utgangen av 2025, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun redegjorde for beslutningen om å holde renta uendret i desember.
Også Sparebank 1 Markets understreker at prisveksten nå utelukkende er «hjemmelagd» og ikke importert. Men kronekursen er svakere, rentene i utlandet har økt, og energiprisene er høyere enn sentralbankens anslag.
En markant fallende prisvekst kommer til å gi lønnstakerne mye bedre råd, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som tar SSBs pristall til inntekt for at det sagnomsuste vendepunktet i norsk økonomi kom i fjor. Prisveksten i desember var den laveste siden 2020.
