Mehl vil bremse familiegjenforening – hasteinnfører ny grense

Politikk: De fleste som kommer til Norge fra land utenfor EU, kommer hit gjennom familieinnvandring.

I dag må man ha en inntekt på 335.000 kroner før skatt for at søknaden om gjenforening skal bli godkjent. Fra 1. februar heves grensen med 65.000 kroner til 400.000 kroner.

Årsaken er rett og slett et ønske om å begrense antallet som kommer hit på familiegjenforening, bekrefter Mehl.

– Vi står midt i en enorm flyktningkrise, og vi har fått enormt mange mennesker fra Ukraina. Det legger et stort press på mottaksapparatet i kommunene. Vi mener det er viktig å dempe presset for kommunene, for skoler, helsetjenester og andre, sier Mehl til NTB.

– Familieliv er viktig for å få til god integrering. Om en enslig mann kommer hit, så åpnes mange dører for å inkluderes i det norske samfunnet om han får bo med kone og barn, sier generalsekretær Mads H. Almaas.

Han frykter at ønsket om å stramme inn samtidig kan ramme vellykket integrering for personer som allerede er her.

Indere, pakistanere og syrere var de største gruppene som kom hit på familieinnvandring i 2022 og 2023 fra land utenfor EØS-området, viste tall fra Statistisk sentralbyrå i høst.

– Vi mener det er viktig at de som henter familiemedlemmer, kan forsørge dem slik at det ikke er personer som ender med å leve og bo her på statens regning, sier Mehl.

En del ytelser kan ikke være del av inntektsgrunnlaget. Det gjelder for eksempel dagpenger, sosialhjelp, bostøtte og stønader man får fordi man har barn. Disse reglene videreføres.

– Det er tilstrømming fra Ukraina som ligger til grunn. Vi er nå oppe i rundt 90.000 ankomster. Men kravet til underhold vil primært ramme andre grupper enn ukrainere inntil den kollektive beskyttelsen opphører, sier Almaas.

Også nordmenn som vil hente ektefelle fra et land utenfor EØS-området, må forholde seg til underholdskravet på 400.000 kroner.

– Vi ønsker å gi en viss tid til omstilling, men ønsker heller ikke at det skal kunne utnyttes ved at det er for lang periode, sier hun.

Både Kirkerådet, Advokatforeningen og Jussbuss var i høringsrunden kritiske til forslaget, mens Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda hadde flere spørsmål til hvordan det var utformet og mente flere ting må avklares.

– Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og jobber med saken så raskt som mulig, opplyser kommunikasjonsavdelingen.

Norsk organisasjon for asylsøkere, Noas, er ikke prinsipielt imot endringen, men er likevel bekymret.

Personer som søker om familiegjenforening, må kunne vise at det er sannsynlig at de kommer til å ha denne inntekten i minst ett år framover.

Reglene gjelder de fleste saker som handler om familiegjenforening, men det er egne regler for barn under 18 år. Også de fleste ukrainere er unntatt fordi de er under kollektiv beskyttelse. Unntaket er dem som kommer fra det som norske myndigheter anser som trygge områder.

Årsaken til at ny inntektsgrense kommer om bare tre uker, er at Mehl vil unngå at mange vil komme endringen i forkjøpet og søke mens det gamle regelverket fortsatt gjelder.

Mehl er også i ferd med å se på et annet tiltak som gjelder familieinnvandring. I høst la hun fram et forslag om at enslige foreldre over 60 år ikke lenger vil ha krav på gjenforening med voksne barn i Norge.