Slik vil Frp og Høyre løse strømfloken

Politikk: De to mulige regjeringspartnerne etter valget til høsten svarer ulikt på spørsmål om hvordan de ser på situasjonen der to av Norges 17 utenlandskabler for strøm når sin tekniske leveralder i 2025 og 2026. De to kablene, kjent som Skagerrak 1 og 2 går mellom Norge og Danmark.

Kablene står bare for 6 prosent av Norges samlede overføringskapasitet til utlandet. De har fått en nærmest symbolsk betydning i sammenheng med prissmitten på kraft fra kontinentet og opp til Sør-Norge, der strømprisene har nådd ekstreme nivåer enkelte dager før jul.

– Frp ønsker ikke å øke eksponeringen mot det europeiske kraftsystemet. Snarere tvert om. Derfor ser vi oss ikke tjent med å videreføre disse kablene, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen i Frp til NTB.

Statnett og NVE holder nå med på en utredning om nye kabler. Når den er klar til våren, skal holdes høring hvor berørte parter skal få si sitt. Det er stor sannsynlighet for at det vil være en eventuell ny regjering etter valget som blir sittende med beslutningen om nye kabler skal erstatte de gamle eller ikke.

– Høyre vil ta den beslutningen ut fra hva som er best for norske familier, norsk næringsliv og det norske kraftsystemet over tid, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde til NTB.

Senterpartiet har sagt klart ifra at de heller ikke vil fornye kablene, og i Arbeiderpartiets stortingsgruppe er det samme vedtatt. Diskusjonen de siste ukene har vakt oppsikt utenfor Norge, der både Sverige og Danmark følger tett på. Sveriges energiminister Ebba Busch har betegnet det som en katastrofe om kablene blir skrotet.

Hennes reaksjon kommer etter at Sverige for noen måneder avslo å etablere en ny utvekslingskabel til Tyskland. Marius Arion Nilsen mener Busch kaster stein i glasshus.

– Sverige ønsker selv å ikke gå videre med kabel til Tyskland av mange av de samme grunnene vi ikke ser oss tjent med å fornye de danske kablene, så oppfordringen deres er hul. Vi ønsker dog gjerne tettere samarbeid med Sverige på både kjernekraft og andre energiområder, sier Nilsen.

– Vi tror vi vil finne gode løsninger i fremtiden også, også om å få mer kunnskap om konsekvensene av å vrake eller fornye Danmarkskablene, sier Tybring-Gjedde.

– Frp forventer at Høyre ser på hvordan dagens systemer påvirker norske interesser, samt evner å se på framtidige planer med et «bullshit»-filter og ikke lar seg lure av luftslott, sier Nilsen.

– I tillegg viderefører vi strømstøtten neste år, og vil ha et bedre system med fastprisavtaler for både næringsliv og forbrukere for å få mer stabile priser, sier hun.

Fremskrittspartiet har derimot flere helt konkrete forslag for å skille Norge fra de europeiske kraftprisene, blant annet ved å lage egne prissoner rundt utenlandskablene, stanse flere kraftkrevende prosjekter og kutt i avgifter.

– Fram til vi evner å få til en løsning som reduserer prissmitten fra Europa, så ønsker vi en strømstøtte som slår inn ved 50 øre per kWh, og dekker hele strømprisen over dette nivået, sier Nilsen.

Han sier regjeringen snarest bør instruere Statnett om å flytte ressursene som jobber med dette over til å forbedre og utvikle det norske nettet, som trenger sårt forbedringer.

– Eventuelle kabler vil først være der fra 2030-tallet og i flere tiår fremover. Da kan vi ikke avgjøre dette ut fra hva strømprisen var noen timer og noen dager i desember 2024, legger hun til.

Dersom resultatet ved stortingsvalget til høsten blir som på de siste meningsmålingene, vil Høyre og Frp være i solid posisjon til å danne regjering. Mathilde Tybring-Gjedde sier det er noen uenigheter mellom Høyre og Frp i energipolitikken, men viser til at partiene gjennom åtte år har vist stor vilje til å enes i samarbeid tidligere.

I spørsmålet om hvordan partiene i regjering vil få ned strømprisene svarer de to energipolitiske talspersonene svært ulikt. Høyre viser til at de gjennom flere år har gått inn for bygging av mer kraft og mer nett.

(©NTB)