Bjørn «Stutum» Sand er død: – En generasjon som er borte

Kuriosa og kjendiser: – Han var helt frisk og påskrudd til det siste, og døde etter kort sykeleie på Diakonhjemmet, sier eldstesønn Jon Ola Sand til NTB.

Faren etterlater seg også kona Unni Bernhoft og sønnen Simen.

– Han fikk leve et langt og rikt liv sammen med sin kone Unni. Sammen fikk de tre barn, tre barnebarn og fem oldebarn.

Sands bortgang markerer et sceneskifte i norsk revyhistorie, sier NRK-veteran Andreas Diesen til NTB.

– Med ham og Elsa Lystad, som gikk bort i fjor, er den generasjonen dessverre borte. Generasjonen som regnes som den andre gullalderen i norsk revy, sier Diesen.

Flere av sketsjene ble spilt inn på plate under navnet «Stutum Speaking», og vant Spellemannprisen i Åpen klasse i 1973.

Men Sands karriere var langt mer innholdsrik enn bare Stutum, påpeker Diesen.

– Han gjorde jo utrolig mye mer enn det. Han var en enormt dyktig revyforfatter, og han var en programskaper i fjernsynet som vi ikke har sett maken til

Sand var også regissør og manusforfatter og produserte radio- og fjernsynsprogram på NRK. Fra 1994 til han pensjonerte seg var han nestleder i Underholdningsavdelingen.

Han hadde også mindre roller i humorklassikere som «Mannen som ikke kunne le» fra 1968 og «Norske byggeklosser» fra 1972.

– En rekke folk forsto ikke ironien. De trodde at Bjørn Sand og Stutum var samme person. Det gikk nesten for langt, og jeg er ikke sikker på at denne formen for humor ville fungert etter intensjonen i dagens mer tilspissede samfunn, sa Bjørn Sand til NTB i 1995.

Andreas Diesen sier at Sand var en pioner når det kom til satire.

– Han brakte satiren inn i fjernsynet. Til å begynne med var det vanskelig fordi det var nytt. Men etter hvert vente folk seg til det, og på slutten av 1960-tallet var humoren hans etablert, sier Diesen.

Sand var mest kjent for rollen som kranglefanten «Stutum», som var fast innringer i NRKs Nitimen og flere av Totto Osvolds radioprogrammer i perioden 1972 til 1994.

Karakteren Stutum skapte i sin tid mye blest med sine sarkastiske kommentarer og «meninger». Men mange lyttere maktet ikke alltid å skille humor fra alvor.