Kaotiske kriger, Trump-comeback og verden til valg – dette var nyhetsåret 2024
Krigen i Midtøsten ble utvidet, klimaendringene fortsatte å prege verden, og verdensledere fikk kjenne folkemeningen både gjennom valg og i gatene i 2024.
Vær: 3. januar: 103 blir drept i et terrorangrep mot en minnemarkering øst i Iran.
8. januar: Unntakstilstand i Ecuador idet gjenglederen Jose Macias rømmer fra fengsel.
13. januar: Visepresident Lai Ching-te vinner presidentvalget i Taiwan.
14. januar: Nytt vulkanutbrudd på Island.
14. januar: Kong Frederik den 10. tiltrer i Danmark.
17. januar: EU kritiserer Norges vedtak som åpner for gruvedrift på havbunnen.
18. januar: Marcus Wandt blir den første norske statsborgeren i verdensrommet.
24. januar: Et russisk militærfly med 65 ukrainske krigsfanger om bord styrter i Belgorod.
26. januar: FN-domstolen ICJ varsler at de behandler Sør-Afrikas folkemordsak mot Israel.
26. januar: Donald Trump dømmes til å betale 83,3 millioner dollar til skribenten E. Jean Carroll i et injuriesøksmål.
Sent i januar: Flere land stanser støtten til FN-organisasjonen UNRWA i Gaza etter at flere ansatte mistenkes for tilknytning til Hamas.
4. februar: Nær 100 dør i skogbranner i Chile.
5. februar: Taylor Swift blir første til å vinne prisen for årets album for fjerde gang under Grammy-utdelingen.
5. februar: Storbritannias kong Charles får konstatert prostatakreft.
8. februar: Det pakistanske valget ender med seier til eksstatsminister Nawaz Sharif.
9. februar: Prins Harry inngår forlik med Mirror Group om hacking av hans telefoner.
11. februar: Alexander Stubb blir valgt som Finlands nye president.
14. februar: Prabowo Subianto vinner presidentvalget i Indonesia.
16. februar: Opposisjonslederen Aleksej Navalnyj dør i en russisk fangeleir.
17. februar: Ukraina overgir den strategisk viktige byen Avdijivka til Russland.
28. februar: Gjenger stormer to fengsler i Haiti, og det erklæres unntakstilstand. Statsminister Ariel Henry går av få dager senere.
11. mars: «Oppenheimer» vinner Oscar-pris for beste film.
11. mars: Sentrum-høyrekoalisjonen vinner valget i Portugal, med ytre høyre-partiet Chega på vippen.
12. mars: Influenseren Andrew Tate blir pågrepet i Romania og anklaget for menneskehandel og voldtekt.
16. mars: Vladimir Putin vinner presidentvalget i Russland, et valg uten reelle motkandidater.
22. mars: Prinsesse Kate kunngjør at hun har kreft.
22. mars: 145 blir drept og 551 såret i et IS-K-angrep mot en konsertsal i Moskvas forsteder.
28. mars: Kryptogründeren Sam Bankman-Fried dømmes til 25 års fengsel for svindel.
4. april: Flere hjelpeorganisasjoner anklager Israel for systematiske angrep mot hjelpearbeidere.
5. april: Ecuador stormer Mexicos ambassade for å pågripe tidligere visepresident Jorge Glas.
6. april: Ukraina-skeptiske Peter Pellegrini blir president i Slovakia.
11. april: Amerikanske USAID slår fast at det er hungersnød nord i Gaza.
13. april: Iran angriper Israel med droner og raketter, uten at noen blir drept.
16. april: Bygget Børsen i København blir kraftig skadet i brann.
22. april: Den israelske etterretningstoppen Aharon Haliva går av på grunn av svikt under Hamas-angrepet 7. oktober 2023.
Sen april: Flom forårsaker store ødeleggelser og nær 500 dødsfall i Kenya og Tanzania.
29. april: Spanias statsminister Pedro Sánchez kunngjør at han blir på post, tross det han mener er politisk motiverte korrupsjonsanklager mot kona.
30. april: G7-landene blir enige om å fase ut kullkraft.
1. mai: Det oppstår opptøyer, og politiet stormer flere teltleirer i forbindelse med Gaza-demonstrasjoner på flere amerikanske universiteter.
3. mai: Nato fordømmer hackerangrep mot Tsjekkia og Tyskland, som de mener stammer fra Russland.
5. mai: TV-kanalen Al Jazeera forbys i Israel.
11. mai: En kaotisk Eurovision Song Contest, der Nederland blir diskvalifisert og det er store antiisraelske demonstrasjoner, ender med seier til Sveits og Nemo.
14. mai: Flyktninghjelpens nye tall viser at 75,9 millioner mennesker er på flukt i eget land.
14. mai: Georgia vedtar en såkalt «utenlandsk agent»-lov etter modell fra Russland, til store protester i gatene.
15. mai: Slovakias statsminister Robert Fico blir skutt av en politisk aktivist og livstruende skadet, men overlever.
19. mai: Irans president Ebrahim Raisi dør i en helikopterulykke nordvest i landet. Masoud Pezeshkian velges senere til hans etterfølger.
20. mai: Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utsteder arrestordre for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Hamas-lederen Yahya Sinwar.
21. mai: Rettssaken mot en gruppe høyreekstreme tyskere som planla et statskupp, begynner i Frankfurt.
21. mai: En mann dør og flere personer blir kritisk skadet under kraftig turbulens på et Singapore Airlines-fly.
22. mai: Israel henter hjem diplomater fra Irland, Norge og Spania etter at landene anerkjenner Palestina som stat.
24. mai: Et stort jordskred i Papua Ny-Guinea krever minst 670 menneskeliv.
26. mai: 45 sivile blir drept i et israelsk angrep mot Rafah, som Netanyahu kaller en «tragisk feil».
29. mai: ANC mister flertallet i Sør-Afrika for første gang siden apartheid tok slutt i 1994. De inngår en storkoalisjon med flere andre partier.
30. mai: Donald Trump kjennes skyldig på alle tiltalepunkter i den såkalte hysjpengesaken.
2. juni: Halla Tómasdóttir blir valgt som Islands nye president.
3. juni: Claudia Sheinbaum blir valgt som Mexicos første kvinnelige president.
5. juni: To astronauter flyr til Den internasjonale romstasjonen (ISS) på Boeing-fartøyet Starliner, men blir strandet idet det er for farlig å returnere til jorda i det samme fartøyet.
7. juni: Danmarks statsminister Mette Frederiksen blir angrepet på gata av en full mann, men kommer fra det med sjokk og lettere skader.
8. juni: Hamas melder om over 270 drepte i israelske angrep i sentrale Gaza.
9. juni: Den britiske programlederen Michael Mosley blir funnet død på ferieøya Symi etter en mye omtalt leteaksjon.
9. juni: Ytre høyre-partier går fram i EU-valget, men storkoalisjonen av sentrumsnære partier beholder flertallet.
14.–20. juni: Ekstrem varme krever minst 1300 menneskeliv under Hajj-pilegrimsferden til Mekka.
18. juni: Putin besøker Nord-Korea, som Russland har fått stadig tettere forhold til.
20. juni: Leger Uten Grenser fastslår at den sudanske borgerkrigen er en av de verste humanitære krisene på flere tiår.
23. juni: Minst 16 blir drept i et terrorangrep i Dagestan i Russland.
24. juni: En internasjonal politistyrke ankommer Haiti.
25. juni: Det bryter ut voldsomme demonstrasjoner i Kenya i protest mot store skatteøkninger.
26. juni: Wikileaks-grunnlegger Julian Assange inngår forlik med USA og blir løslatt.
27. juni: USAs president Joe Biden gjør en svært dårlig opptreden i en TV-debatt mot Donald Trump, noe som utløser krav om at han må trekke seg som kandidat.
2. juli: 121 personer trampes i hjel under et hinduistisk arrangement i India.
4. juli: En brakseier for Labour gjør slutt på 14 års konservativ regjeringsmakt i Storbritannia. Keir Starmer blir landets nye statsminister.
7. juli: Ingen partiallianse får rent flertall i valget i Frankrike.
8. juli: EUs klimaovervåkingstjeneste kunngjør at verdenstemperaturen har ligget over 1,5-gradersgrensen i tolv måneder på rad.
11. juli: Apple åpner Apple Pay for tredjeparter, i bytte mot at EU stanser granskninger.
13. juli: Et attentatforsøk mot Donald Trump ender med at skytteren og en publikummer blir drept, Trump slipper unna med et sår i øret.
15. juli: Trump nomineres offisielt som Republikanernes presidentkandidat, med J.D. Vance som visepresidentkandidat.
19. juli: Problemer med datatjenesten Crowdstrike fører til kaos på flyplasser, bedrifter og mye annet verden over.
19. juli: ICJ fastslår at Israels okkupasjon av palestinske områder er ulovlig.
21. juli: USAs president Joe Biden kunngjør at han ikke tar gjenvalg – og støtter visepresident Kamala Harris som ny kandidat.
26. juli: sommer-OL åpner i Paris, Norge ender med fire gull.
28. juli: President Nicolás Maduro erklærer seier i valget i Venezuela, men opposisjonen og en rekke internasjonale observatører nekter å godkjenne resultatet.
30. juli: Tre barn blir drept i et knivangrep i Southport i England. I dagene etter bryter det ut store ytre høyre-opptøyer i resten av landet.
31. juli: Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh blir drept.
5. august: Flere måneder med store demonstrasjoner i Bangladesh kulminerer med at statsminister Sheikh Hasinagår av. Tusener er blitt drept i måneder med uro.
6. august: Visepresident Kamala Harris blir offisielt Demokratenes presidentkandidat i USA. Tim Walz blir visepresidentkandidat.
7. august: Taylor Swift avlyser konserter i Wien etter at det blir avdekket terrorplaner mot dem.
7. august: Ukrainske styrker rykker over grensen til den russiske regionen Kursk. Ukrainerne inntar store arealer, men med uklar gevinst.
8. august: Separatistlederen Carles Puigdemont besøker Catalonia for første gang på sju år.
10. august: Minst 100 blir drept i angrep på en skole i Gaza.
14. august: Thailands statsminister Srettha Thavisin avsettes av landets grunnlovsdomstol.
16. august: Norges representasjonskontor i Palestina stenges midlertidig etter israelsk påtrykk.
23. august: Robert F. Kennedy Jr. trekker seg fra presidentvalgkampen i USA og gir sin støtte til Trump.
23. august: En syrisk asylsøker begår knivangrep i tyske Solingen og dreper tre personer.
24. august: 600 sivile blir drept av islamister i Burkina Faso.
25. august: Israel begynner intensive angrep i Libanon etter mange måneder med Hizbollah-rakettangrep mot Nord-Israel. Kampene varer gjennom høsten.
27. august: 90-tallsbandet Oasis gjenoppstår med brødrene Noel og Liam Gallagher.
29. august: Israel går med på såkalte humanitære pauser i Gaza så befolkningen kan vaksineres mot polio.
31. august: X blir blokkert i Brasil etter brudd på landets lover.
6. september: 18 barn dør i en skolebrann i Kenya.
10. september: EU-domstolen dømmer Apple til å betale et skattekrav på 13 milliarder euro til Irland.
11. september: Harris og Trump har sin eneste debatt før presidentvalget i USA, og Harris anses som vinner.
12. september: Perus tidligere autoritære leder Alberto Fujimori dør, 86 år gammel.
12. september: SpareX gjennomfører verdens første private romvandring.
13. september: 30.000 ansatte hos flyprodusenten Boeing går ut i streik som varer til 5. november.
14.–21. september: Oversvømmelser forårsaker enorme ødeleggelser og 27 dødsfall i Sentral-Europa.
15. september: Skudd blir løsnet i nærheten av en golfspillende Donald Trump i Florida. Trump er tilsynelatende målet, men slipper uten skader.
17. september: Rapperen Sean «Diddy» Combs blir pågrepet i New York, siktet for utpressing og menneskehandel. To uker senere saksøker over hundre personer ham for overgrep.
17.–18. september: 32 personer, de fleste Hizbollah-medlemmer, blir drept og 3200 såret da personsøkere og walkietalkier eksploderer i det som antas å være et israelsk angrep.
22. september: Over 50 dør i en eksplosjon i en gruve i Iran.
26. september: New Yorks ordfører Eric Adams blir tiltalt for korrupsjon til fordel for Tyrkia.
26. september: Orkanen Helene rammer det sørøstlige USA. Den forårsaker 236 dødsfall og enorme ødeleggelser i flere delstater.
27. september: Hizbollah-leder Hassan Nasrallah blir drept i et israelsk luftangrep mot Beirut.
29. september: Ytre høyre-partiet FPÖ vinner valget i Østerrike, men får trolig ikke del i regjeringsdannelsen.
1. oktober: Mark Rutte overtar som generalsekretær i Nato etter Jens Stoltenberg.
7.–12. oktober: Orkanen Milton forårsaker store ødeleggelser i Karibia, samt i Florida i USA.
10. oktober: Sørkoreanske Han Kang får nobelprisen i litteratur.
11. oktober: Den japanske organisasjonen mot atomvåpen Nihon Hidankyo får Nobels fredspris.
14. oktober: Den finske eks-ishockeyspilleren Janne Puhakka blir drept, hans norske ekskjæreste blir siktet for drapet.
16. oktober: Det tidligere One Direction-medlemmet Liam Payne blir funnet død på et hotell i Buenos Aires.
17. oktober: Hamas-leder Yahya Sinwar blir drept av israelske styrker i Gaza.
18. oktober: Det svenske bandet Kent kunngjør at de gjenforenes.
18. oktober: Sør-Korea viser bevis for at Nord-Korea har sendt soldater for å hjelpe Russland mot Ukraina.
21. oktober: Den tyrkiske predikanten Fethullah Gülen dør, 83 år gammel. Han ble ansett som en av Tyrkias president Recep Erdogans største motstandere.
21. oktober: Ja-siden får syltynt flertall i en folkeavstemning om EU i Moldova. Den EU-vennlige presidenten Maia Sandu blir senere gjenvalgt.
26. oktober: Både regjering og opposisjon hevder å ha vunnet valget i Georgia, resultatet fører til store demonstrasjoner og internasjonal kritikk.
27. oktober: Regjeringspartiet LDP taper flertallet i valget i Japan.
28. oktober: Israel forbyr UNRWA, FN-organisasjonen som driver hjelpearbeid blant palestinere.
4. november: Musikkprodusenten Quincy Jones dør, 91 år gammel.
5. november: Donald Trump velges til USAs president for andre gang, og Republikanerne vinner flertall i begge Kongressens kamre.
5. november: Israels forsvarsminister Yoav Gallant får sparken.
6. november: Den tyske regjeringen bryter sammen når partiet FDP trekker seg.
8. november: Det oppstår opptøyer mellom israelske fotballtilhengere og propalestinske demonstranter i Amsterdam.
12. november: 35 blir drept når en bil kjører inn i en folkemengde i kinesiske Zhuhai.
17. november: USA varsler fjerning av restriksjoner på Ukrainas bruk av amerikanske våpen.
18. november: Flere undersjøiske kabler i Østersjøen blir revet over eller skadet.
19. november: Et mulig attentatforsøk mot Brasils president Lula da Silva blir avverget på G20-toppmøtet.
21. november: Brasils tidligere president Jair Bolsonaro anklages formelt for medvirkning til kuppforsøk.
26. november: Israel og Hizbollah inngår våpenhvile i Libanon.
27. november: ICC utsteder arrestordre for Myanmars ledere.
28. november: Georgias regjering setter EU-forhandlinger på pause, noe som trigger nye demonstrasjoner i landet.
29. november: Valg i Irland etterlater et uklart politisk bilde, men den sittende storkoalisjonen ligger best an til å regjere.
30. november: Venstresiden får flertall i valget på Island.
Sen november: Syriske opprørsstyrker erobrer Aleppo og går på offensiven.
November: Flere rettssaker mot Donald Trump blir henlagt.
3. desember: Sør-Koreas president innfører militær unntakstilstand, men den blir opphevet i løpet av få timer, og opposisjonen lover å stille ham for riksrett.
4. desember: Den franske regjeringen felles i et mistillitsforslag.
6. desember: EU og latinamerikanske Mercosur blir enige om en frihandelsavtale etter 25 års forhandlinger.
6. desember: Romanias øverste domstol forkaster resultatene av første omgang av presidentvalget, der prorussiske Calin Georgescu fikk flest stemmer.
7. desember: Notre-Dame-katedralen i Paris åpner dørene for første gang siden brannen i 2019.
8. desember: Syrias president Bashar al-Assad flykter til Moskva idet opposisjonen erklærer seier i den 13 år lange borgerkrigen som har kostet 600.000 mennesker livet. Assad-familiens styre faller etter 53 år.
1. januar: Et kraftig jordskjelv rammer Japans vestkyst. 376 dør, 1327 blir såret.
2. februar: ICJ beslutter å behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland.
7. mars: Sverige blir formelt medlem av Nato.
1. april: Israel angriper Irans ambassade i syriske Damaskus, 16 blir drept.
Mai: Det blir opprør i det franske territoriet Ny-Caledonia i forbindelse med en lovendring som åpner for stemmerett til franske innflyttere.
1. juni: Statsminister Narendra Modis parti mister flertallet i valget i India og må gå i koalisjon med allierte partier.
1. juli: USAs høyesterett konkluderer med at Donald Trump ikke kan straffeforfølges for handlinger han gjorde som president.
1. august: En større fangeutveksling mellom Russland og Vesten ender med at journalisten Evan Gershkovich får komme hjem til USA.
1. september: Ytre høyre-partiet AfD gjør det rekordsterkt i to tyske delstatsvalg.
1. oktober: Israelske styrker starter en invasjon av Sør-Libanon. Samme kveld angriper Iran Israel med raketter.
3. november: Spanias konge får gjørme kastet i ansiktet under besøk i flomrammede områder i Valencia. Flommene har krevd over 200 menneskeliv i dagene før.
2. desember: Biden benåder sønnen Hunter for våpen- og skattelovbrudd.
(©NTB)