Reduserer kraftproduksjonen for å hindre tap

Vannkraft: Strømprisene varierer enormt og tidvis må vi tåle ekstreme strømpriser. Denne situasjonen oppsto da utenlandskablene ble satt i drift og det er spesielt oss på Sørvestlandet som rammes.

– Nå har vi fått det resultatet som vi lenge fryktet med et marked som ikke fungerer. Uregulerbar kraft i Europa skaper et jojo marked med en enorm forskjell i prisene. Vi er nødt til å sette inn tiltak for å redusere prissmitten fra Europa, sier stortingsrepresentant og energipolitisk talsmann Terje Halleland (FrP).

Rekordhøye priser og stor prisforskjell mellom prisregioner svekker konkurranseevnen både internt i Norge og mellom Norge og Europa.

– Vi er i ferd med å konkurrere næringslivet ut av Europa og rett inn i Kina, tordner Halleland.

For å løse denne problemstillingen, skulle vi her i landet øke strømproduksjonen, men med de skattereglene som gjelder, skjer det motsatte enkelte steder.

Har optimalisert i Etne

– I forbindelse med det nye vannkraftverket Løkjelsvatn kraftverk ble vannmengden til Litledalen kraftverk redusert. Ved å sende noe av vannmengden bort fra Litledalen Kraftverk, kommer dette anlegget under 10 MW i produksjon og skattebelastningen totalt i prosjektet blir mindre.

Dette bekrefter myndighetskontakt Magne Andresen i SKL til Radio Haugaland.

– Dersom en ser isolert på Litledalen kraftverk, stemmer det at produksjonen og skattebelastningen er redusert. Men dette må sees i sammenheng med Løkjelsvatn kraftverk. Reduksjonen i Litledalen kraftverk skyldes ikke skattetilpasning, men at vann som tidligere ble brukt der, nå brukes i Løkjelsvatn kraftverk, påpeker han.

Særskilte regler

Kraftforetak er underlagt særskilte regler om skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft.

Kraftproduksjonen fra SKL er viktig ikke bare for å bidra til økt kraftproduksjon og lavere strømpriser, men dette påvirker også kommuneøkonomien til eierkommunene på Haugalandet.

Det er gjort store investeringer for å fornye kraftanleggene i Litledalen i Etne. Nå må de skifte ut turbinene og produsere mindre kraft for å redusere skattekostnadene.

Reglene fremgår i dag av skattelovens kapittel 18, og innebærer blant annet at eier av kraftverk over en viss størrelse (med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA) skal betale en særskilt grunnrenteskatt til staten, i tillegg til skatt på alminnelig inntekt.

I tillegg inneholder kapittel 18 regler om naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen, samt særskilte regler for beregning av eiendomsskattegrunnlaget ved fastsettelse av eiendomsskatt og regler for verdsettelse av kraftanlegg.

Summen av skattene gjør at vannkraftverk på mindre enn 17 kVA må redusere produksjonen til under 10 kVA for å kunne drive lønnsomt. Skattekostnadene blir ellers så høye at det ikke vil være økonomisk ansvarlig å drive med strømproduksjon.

Kraftbransjen blir ikke hørt

Regjeringen har ikke ønsket å endre skattereglene for å stimulere til mer kraftproduksjon. Et annet problem er saksbehandlingen med planer om endringer og utbygging, noe som kan ta 10 år.

Potensial i vernede vassdrag er begrenset

Potensialet for økt vannkraftproduksjon i vernede vassdrag i Norge er begrenset. Ifølge NVE er det teknisk-økonomiske potensialet for ny vannkraft i Norge anslått til 22,7 TWh, hvorav 15,1 TWh kan komme fra nye vannkraftverk, mens 7,6 TWh kan hentes fra opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg.

Av dette er omtrent 49 TWh allerede vernet, og det er kun tillatt å bygge ut nye anlegg med installert effekt under 1 MW i disse områdene.

– Det er en pågående diskusjoner om muligheten for å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å gjennomgå alle vernede vassdrag for å vurdere potensialet for skånsom utbygging av vannkraft, spesielt i områder hvor det allerede er store inngrep eller der tiltak ikke vesentlig svekker verneverdiene, opplyser stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP).

Samtidig påpeker Fornybar Norge at vassdragsvernet bør bestå som i dag, inkludert de åpningene for utbygging som ligger i dagens regelverk. De understreker at det er viktig å ivareta verneverdiene samtidig som man vurderer mulighetene for økt vannkraftproduksjon.