Støre roser fredsinnsatsen til Egypts leder – anklages for brutal undertrykkelse på hjemmebane

Krig og konflikter: Til tross for sitt autoritære styre er den tidligere kuppmakeren blitt invitert på offisielt besøk som første egyptiske president noensinne. Som statsoverhode har han fått audiens hos Kong Harald, og mandag møtte han både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– President al-Sisi og jeg hadde et godt møte, fastslo Støre i en pressemelding etter å ha tatt imot Sisi i statsministerboligen.

Han oppgir at både krigene i Midtøsten og Sudan samt grønn energi var temaer.

Og han roser Egypt for meglingsinnsatsen mellom Israel og Hamas og for å ha tatt imot mange flyktninger fra Sudan.

– Fra norsk side fortsetter vi å ytre bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Egypt, ikke minst brudd på sivile og politiske rettigheter. Jeg opplever at vi blir lyttet til, og at det er en vilje til dialog, også om menneskerettigheter, sier Støre.

På forhånd uttalte regjeringen at Egypt har en nøkkelrolle i forhandlingene om en våpenhvile mellom Israel og Hamas, og for å tilrettelegge for dialog mellom de palestinske fraksjonene.

Mens den norske regjeringen først og fremst vil trekke fram Egypts fredsdiplomati, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty at menneskerettssituasjonen i landet er svært alvorlig.

– Situasjonen der er nå minst like ille som den var før regimeskiftet i 2011, sier Egenæs til NTB.

– Sisi har strammet inn voldsomt. Det er tusenvis av politiske fanger, store grupper er dømt til døden, og det er enda mindre rom for ytringer enn det var, sier han.

– Han undertrykker sitt eget folk på en mye mer brutal måte enn tidligere egyptiske presidenter, sier han til NTB.

Regimet slår hardt ned på alle tilløp til demonstrasjoner og streiker, og over 600 medier og nettsteder er blokkert.

Høigilt er usikker på om Sisis rolle som fredsskaper i Midtøsten er så viktig.

– Egypts diplomatiske prestisje har sunket kraftig over mange år, og Golflandene er nok mye viktigere, sier han.

– Det vil være naturlig og riktig om norske myndigheter bruker minst like mye penger og ressurser på å støtte opp om det egyptiske sivilsamfunnet som de bruker på statsbesøket. Den fredelige egyptiske opposisjonen fortjener langt mer anerkjennelse enn den autoritære egyptiske presidenten, sier han.

Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) er også usikker på i hvilken grad Sisi kan bidra til fred i Midtøsten, selv om Egypt lenge har hatt et institusjonelt samarbeid med Israel.

– Samtidig er heller ikke de en aktør som kan skryte av å ha fått til noe i våpenhvileforhandlingene, sier han.

Landets første demokratisk valgte president Mohamed Mursi ble styrtet og kastet i fengsel, der han døde seks år senere.

Få uker etter kuppet slo egyptiske sikkerhetsstyrker brutalt til mot ubevæpnede demonstranter i hovedstaden Kairo og drepte over 800.

Det muslimske brorskap ble satt på lista over terrororganisasjoner, og opposisjonelle, både sekulære og islamister, ble kastet i fengsel. Mange er siden dømt til døden og henrettet.

Det samme gjentok seg i desember 2023, men da måtte han rett nok nøye seg med 89,6 prosent av stemmene. Dermed kan Sisi bli sittende til 2030.

Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert hvordan titusenvis av opposisjonspolitikere, menneskerettsforkjempere, journalister og fredelige aktivister er fengslet.

Regimet anklager dem for alt fra «terrorisme» til spredning av falske nyheter», og tortur er utbredt.

Sisi tilbakeviser dette og hevder i intervjuer at det ikke fins en eneste politisk fange i Egypt.

Han hevder også at det ikke skjer brudd på menneskerettighetene i landet.

– Det er viktig at norske myndigheter har åpne linjer til et land som Egypt, og det vil nok også innebære at man har slike besøk, sier han.

– Men vi forventer at det tas på det dypeste alvor hva slike statsledere står for. Til tross for at Egypt spiller viktige roller internasjonalt, så må vi ikke glemme hvordan Sisi og hans regime behandler egypterne, sier Egenæs.

Støre snakket også med Sisi om menneskerettssituasjonen i Egypt, ifølge meldingen.

Professor Jacob Høigilt ved Universitetet i Oslo er enig.

Høigilt mener norske myndigheter burde brukt mer penger på å støtte Egypts sivilsamfunn.

Drøyt elleve år har gått siden Sisi som forsvarssjef grep makten i et militærkupp.

I 2014 ble Sisi valgt til president i et valg opposisjonen boikottet, og fire år senere ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene etter først å ha kvittet seg med alle reelle motkandidater.

Amnesty er ikke kritisk til at Sisi er invitert til Norge, understreker Egenæs.

(©NTB)