Høyre foreslår ny arbeidsrettet ungdomsytelse for unge utenfor jobb og skole
For første gang siden 2017 øker andelen unge som står utenfor jobb og utdanning. Nå ønsker Høyre å innføre en ny arbeidsrettet ungdomsytelse. Høyre vil bruke 100 millioner kroner på den nye ytelsen.
Økonomi og næringsliv: Høyre vil bruke 100 millioner kroner på den nye ytelsen allerede fra 1. januar. Henrik Asheim fra Høyre påpeker at det i løpet av det siste året har blitt 5.000 flere uføre.
– For første gang siden 2017 øker andelen unge som faller ut av arbeid og utdanning. Det er veldig alvorlig, sier Asheim til Aftenposten.
Tall fra Nav viser at andelen unge under 30 år utenfor jobb og skole sank fra 18,7 prosent i 2018 til 15,3 prosent i 2022. Men i 2023 økte andelen til 15,8 prosent, noe som tilsvarer 111.000 personer.
Høyre ønsker at den nye ytelsen skal gjelde for unge under 30 år som kommer inn i Nav-systemet. I dag må det være helserelaterte årsaker for at disse skal få hjelp av Nav, ifølge Asheim.
Han ønsker heller det han kaller en aktivitetsrettet modell.
– De skal først få økonomisk hjelp, og deretter skal vi bruke kreftene på å hjelpe dem tilbake i jobb. Altfor mange av dem ender i dag på arbeidsavklaringspenger og deretter på uføretrygd.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) sier at hun «registrerer at Høyre kopierer regjeringens politikk om et arbeidsrettet ungdomsprogram, hvor helsetilstand ikke er et inngangsvilkår».
– Vi ønsker at unge skal bruke kreftene på å komme i jobb fremfor å dokumentere sykdom. Jeg ønsker derfor Høyre velkommen etter, sier Brenna.
(©NTB)
