EU hyller utfallet av klimatoppmøtet – fattige land er skuffet

Vær: På møtet ble det til slutt vedtatt et nytt mål om penger til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.

Forhandlingene var da halvannet døgn på overtid. En del land applauderte, men andre følte at de slett ikke ble hørt da den aserbajdsjanske møtelederen, Mukhtar Babajev, brått klubbet gjennom vedtaket.

– Jeg belager å si at vi ikke kan akseptere dette, sa forhandler Chandni Raina fra India, verdens mest folkerike land.

Hun var heller ikke nådig mot innholdet i beslutningen som var fattet.

– Dette dokumentet er knapt mer enn en optisk illusjon. Etter vår mening tar det ikke på alvor den enorme utfordringen vi alle står overfor, sa Raina, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Dette er en fornærmelse, sa hun om utfallet av klimamøtet Cop 29.

Av de rike landene er det EU som bidrar med mest midler til klimafinansiering i utviklingsland. Og reaksjonen fra EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen – som ikke var til stede i Baku – var stikk motsatt.

Hun kalte utfallet på klimatoppmøtet starten på en ny æra for klimasamarbeid og -finansiering.

– EU vil fortsette å lede og fokusere på å støtte de mest sårbare, skrev von der Leyen på meldingstjenesten X.

Ifølge EU-kommisjonens leder vil vedtaket i Baku lede til nye investeringer i det grønne skiftet og utvikling av motstandskraft mot klimaendringene.

– Jeg er glad for at vi fant en løsning. Klimafinansiering er viktig og helt nødvendig, sa han i en uttalelse.

Løsningen ble et nytt klimafinansieringsmål som utvilsomt omfatter mye penger. Alt i alt er planen å sikre 1300 milliarder dollar hvert eneste år til fattige land innen 2035.

Det er i tråd med anbefalinger fra en ekspertgruppe, nedsatt av ledelsen på tidligere klimatoppmøter.

Men det aller meste av dette vil være lån fra private aktører. Utviklingsland som allerede slitter med høy gjeld, frykter at klimaomstillingen vil gjøre dem enda mer forgjeldet.

Striden i innspurten på klimamøtet sto først og fremst om pengesummen som rike land mer direkte skal bidra med. Her ble resultatet 300 milliarder dollar årlig innen 2035.

Imidlertid nevnes også andre finansieringskilder, som mulige nye avgifter på flytrafikk og skipsfart. Ifølge AFP omfattes også investeringer fra privat sektor. Kritikere frykter dette utvanner målet og at for mye av pengene vil komme som lån.

Miljøaktivister peker også på at det nye målet strengt tatt ligger et tiår fram i tid.

– Sjekken er i posten. Men liv og levekår i sårbare land går tapt nå, sier Mohamed Adow fra tankesmia Power Shift Africa.

Tross kritikken er noen av de mest sårbare landene noe mer positive.

– Dette er ikke i nærheten av nok, men det er en start, sier klimautsending Tina Stege fra Marshalløyene, som er sterkt truet av stigende havnivå.

Forhandlingene i Baku har pågått i kjølvannet av en rekke værkatastrofer og stadig nye temperaturrekorder i mange deler av verden de siste par årene. Forskere venter at 2024 blir det varmeste året som noen gang er registrert globalt.

– Ingen land fikk alt de ville, og vi reiser fra Baku med et fjell av oppgaver foran oss. Så her har vi ikke tid til å ta seiersrunder.

I likhet med EU er USAs president Joe Biden glad for utfallet av Baku-møtet, som han kaller historisk. I en uttalelse sier han også at ingen nå kan stanse overgangen til fornybar energi som er på gang i USA.

Klimatoppmøtet begynte under en uke etter valget i USA, og Donald Trumps seier preget forhandlingene. Det ventes at Trump igjen vil trekke USA ut av internasjonale klimasamarbeid og nekte å bidra med klimamidler til fattige land.

Dermed kan andre rike land bli sittende igjen med en større del av regningen.

Flere norske organisasjoner er sterkt kritiske til Norges rolle på konferansen i Baku.

– Akkurat nå er det dritflaut å være fra Norge. Ikke bare dropper statsministeren vår å delta på Cop 29, men vi kommer heller ikke med et eneste løfte om økonomiske bidrag underveis i forhandlingene, sier Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.

Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, mener de rike landene på møtet har vannet ut sine egne forpliktelser.

Samtidig peker hun på at de 300 milliarder dollarene til klimafinansiering er en tredobling fra dagens nivå. Hun oppfordrer regjeringen til å tredoble også Norges bidrag til klimafinansiering.

Etter et tiår med diskusjoner ble det i Baku enighet om regler for et internasjonalt marked for handel med utslippskvoter.

Tilhengere håper dette vil lede til store pengestrømmer til nye prosjekter som kutter utslipp i utviklingsland. Kritikere mener det er vanskelig å vite om kvotene faktisk fungerer.

Mens forhandlingene pågikk i Baku, varslet Støre og Sandvik at Norge nå går i gang med kvotekjøp. Avtaler er inngått med flere land i Afrika – noe som skal bidra til å gjøre Norge klimanøytralt.

På Cop 29 var Sandvik med og ledet forhandlinger om kutt i klimautslipp. Et forslag ble utarbeidet, men Sandvik sa til NTB at han ikke kjente igjen mye av dette i senere utkast framlagt av møteledelsen.

En formulering fra fjorårets klimatoppmøte om «omstilling bort fra fossil energi» er droppet i de endelige vedtakene i Baku. Saudi-Arabia bidro til at denne oppfordringen ikke ble gjentatt.

Utsendingen Nkiruka Maduekwe fra Nigeria var enda mer direkte.

Også Norges fungerende klimaminister Tore O. Sandvik, som ledet den norske delegasjonen i Baku, var tilfreds.

Tanken er at de 300 milliarder dollarene primært skal bestå av statlige pengeoverføringer og lån med lave renter.

Etter vedtaket i Aserbajdsjans hovedstad Baku sa FNs klimasjef Simon Shell at det ikke er tid til å feire.

Mens en del stats- og regjeringssjefer var til stede ved starten av Cop 29, valgte lederne for de mektigste landene å droppe møtet. Det gjorde også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Selv om klimafinansieringen var hovedtemaet på møtet, ble også andre viktige vedtak fattet.

(©NTB)