Nyvalg kan sparke i gang ny EU-debatt på Island

Politikk: Lørdag går islendingene igjen til valgurnene etter at statsminister Bjarni Benediktssons samlingsregjering gikk av i midten av oktober på grunn av intern strid.

Nå ligger det an til et politisk skifte på sagaøya.

Det mest oppsiktsvekkende er partiet Gjenreisning (Vidreisn) som har klatret kraftig på målingene den siste tiden.

Det høyreliberale partiet ble dannet i 2016 av utbrytere fra Benediktssons konservative parti Selvstendighetspartiet på grunn av EU-saken.

Selvstendighetspartiet, som tradisjonelt har vært det største på Island, er imot EU-medlemskap.

Men nå er oppslutningen mer enn halvert. På målingene får partiet under 15 prosent og er blitt solid forbigått av Gjenreisning, som får rundt 20 prosent og dermed er nest størst på Island.

Om partiet vil stille krav om nye EU-forhandlinger for å gå inn i en ny regjering, er ukjent. Foreløpig vil ikke partileder Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir svare på spørsmålet, skriver avisa Morgunbladid.

Uansett har partiets framgang ført til at EU-spekulasjonene på Island går høyt, sier seniorkorrespondent Bjørn Malmquist i den statlige TV-kanalen RUV til NTB.

– Sosialdemokratene er også for EU, men de liker ikke å snakke så mye om det, sier han.

Men forhandlingene var ikke forankret i en folkeavstemning, og etter et regjeringsskifte i 2013 ble de lagt på is.

– Den tabben gjør ikke Island igjen, spår Malmquist.

I sommer viste en meningsmåling at nesten tre av fire islendere vil ha en folkeavstemning om EU.

Sosialdemokratenes leder Kristrún Frostadottir sier til RUV at de ikke vil stå i veien for en folkeavstemning.

– Men vi må ha en sunn debatt om EU i forkant. Dette er en prosess som vil ta lang tid, sier hun til RUV.

Ifølge nettstedet PolitPro finnes det en rekke ulike koalisjonsmuligheter.

Samtidig ser flere partier ut til å falle helt ut av Alltinget. Blant dem er SVs søsterparti De venstregrønne, som er partiet til tidligere statsminister Katrin Jakobsdottir.

Partiet får bare litt over 3 prosent på målingene og kan dermed havne under sperregrensen på 5 prosent.

Og det vil skape problemer for Norge – ikke minst når det gjelder EØS-avtalen, av mange beskrevet som Norges desidert viktigste avtale, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Uten Island vil EØS nemlig bare bestå av Norge og bitte lille Liechtenstein.

– Man kan ikke se for seg at EØS-institusjonene videreføres med to medlemmer, skriver Christensen.

– Det er klart at om Island snur, vil det få konsekvenser for EØS, sier han til NTB.

Men Eide peker samtidig på at EØS-avtalen er inngått med alle EU-landene.

– Selv om et EØS-land går over til EU, så er de jo fortsatt med. Så prinsipielt sett vil det ikke endre noe, sier han.

Det mener i alle fall Europabevegelsens leder og Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde.

– Ja, det vil selvsagt få konsekvenser for debatten her hjemme, sier hun til NTB.

Om et mulig islandsk ja til EU, sier hun:

– Det vil bli ensomt for Norge i Norden og Skandinavia dersom vi er eneste utenfor.

Partiet Sosialdemokratene har foreløpig en klar ledelse på målingene med over 22 prosent. Det er likevel ikke nok til å danne regjering alene.

Hvem som skal bli med i en ny koalisjonsregjering, som trolig blir ledet av Sosialdemokratene, er ikke klart, men Gjenreisning ser ut til å ligge godt an.

Island søkte siste gang om medlemskap i EU i 2009, året etter den økonomiske turbulensen som fulgte da flere islandske banker gikk over ende.

Trolig må også et tredje parti inn i koalisjonen. Hvem det blir, er foreløpig uklart.

Jurist og tidligere dommer ved Efta-domstolen Per Christiansen mener at om det blir en folkeavstemning, kan det meget vel tenkes at islendingene denne gangen sier ja til EU.

Han får støtte av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

En ny EU-debatt på Island vil også sparke liv i den norske debatten.

(©NTB)