200 år siden utvandringen til USA – første seilas gjenskapes

Økonomi og næringsliv: – Vi ønsker å hedre de som turte å sette seg opp i en liten båt og krysse Atlanteren til et land de bare hadde hørt om, sier skipper Kjell Morten Ronæs til NTB.

4. juli 1825 seilte den relativt lille skuta Restauration fra Stavanger med 52 nordmenn om bord. Det regnes som starten på masseutvandringen fra Norge til USA.

Med en replika av originalskuta skal skipper Ronæs og hans mannskap nå krysse det store havet på samme vis som de første utvandrerne.

Avgang skjer nøyaktig på dagen 200 år etter, og jubileet markeres med brask og bram i Stavanger med et spekket program. Skuespiller Liv Ullmann og Kaizer-general Janove Ottesen skal kaste loss. De to skal for øvrig ikke være med på selve seilasen. Hele kongefamilien er også til stede og skal med kongeskipet følge skuta ut fra havnen.

– Vi skal innom Dusavik etter en liten time, som originalen. De måtte sette i land noen som hadde fått kalde føtter, de turte ikke likevel, sier skipper Ronæs.

Gjennom prosjektet ønsker de også å belyse paralleller mellom de norske utvandrerne til dagens situasjon i Europa og resten av verden.

– Utvandrerne søkte drømmen om et bedre liv, slik mange gjør i dag i andre deler av verden, for eksempel ved å krysse Middelhavet, sier Ronæs.

– Vi har hatt flyktninger på besøk om bord i skuta, og de blir veldig overrasket når de hører at også nordmenn en gang i tiden har vært i en litt tilsvarende situasjon som dem.

Skjebnen til de 52 utvandrerne er på sin side relativt lite dokumentert, forteller historiker og professor Nils Olav Østrem ved Universitetet i Stavanger.

– Gruppen ble raskt splittet – både bosettingsmessig og religiøst, sier Østrem til NTB.

USA tilbød stor religionsfrihet og mange muligheter for et nytt liv i stadig voksende land med stort fokus på frihet. Over 800.000 nordmenn utvandret totalt. Men utvandringen forløp seg noe sporadisk i tiårene etter første seilas – og skjedde i flere bølger påvirket av norsk, amerikansk og internasjonal økonomi.

– Så kom borgerkrigen på 1860-tallet, og utvandringen flatet ut litt før det kom en ny bølge. 1882 er kjent som det store utvandringsåret, sier Østrem.

Han håper på nye forskningsperspektiver og at gamle steiner snus for å få ny informasjon om utvandrerne.

– Det fantes jo mennesker i dette landet før nordmennene kom, og nå er det økt fokus på urfolkene, samvirke med dem og hvordan disse kulturmøtene foregikk, sier Østrem, som også viser til slaveriet i USA på denne tiden:

– Det vi kanskje fortsatt venter litt på, er mer forskning på møtene mellom nordmenn og afroamerikanere. Det er en gammel diskusjon i utvandringsforskningen om norske utvandrernes holdning til slaveriet. Det ble blant annet behandlet som et teologisk spørsmål på den tiden. Det kom ulike svar, og mange var ikke særlig klare eller tydelige. Det er også dokumentert at enkelte norske innvandrere selv eide slaver.

Skuta skal deretter kopiere originalruten over havet. Men først skal de gjenskape et merkverdig øyeblikk som skjedde like etter avgang for 200 år siden.

Replika-skuta skal etter planen ankomme New York 9. oktober, slik originalen gjorde. Den gang fikk skuta bot for å ha hatt flere passasjerer om bord enn det som var lov. Skuta skal for øvrig visstnok ha endt sine dager på den dansk-norske koloniøya St. Croix i Karibia.

Østrem forteller at 200-årsjubileet har vekket til live en fornyet interesse for norske utvandrere i forsknings- og formidlingsmiljøer.

(©NTB)