18 millioner mot vold og mobbing i skolen
I budsjettbehandlingen i bystyre onsdag i Haugesund bevilget Høyre-koalisjonen 18 millioner de neste 4 årene til arbeid mot blant annet vold og mobbing i skolen.
Skole: Den nye koalisjonen bestående av Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre og FrP vil styrke arbeidet mot vold og mobbing i skolen.
– Det er flere grunner til at partiene gjør dette, skriver Bjørn Gunnar Husby, bystyrerepresentant for Venstre og leder for utvalg for oppvekst, i en pressemelding.
Husby viser til en økning av vold og trusler mot ansatt og elever i skolen, også i Haugesund. Det bidrar til at både ansatte og elever ikke får den trygge og gode skolehverdagen de har rett på.
Vold og trusler i skolen kan aldri aksepteres, men vi er forpliktet til å forsøke å forstå hva som ligger bak volden for å få gjort noe med den, barn som utøver vold og trusler er selv i en vanskelig situasjon, sier Husby.
Sosialfaglig kompetanse inn i skolen
Det er ikke bare vold som er et problem. Midlene som bevilges går til posten sosialfaglig kompetanse.
Statistikk viser at et stadig økende antall barn ikke er på skolen, men av ulike årsaker holder seg hjemme. Husby opplever det hjerteskjærende å høre historier om familier som sliter med ufrivillig skolefravær.
– Det er vi som er voksne som må finne løsninger som gjør at flere barn kommer på skolen, og det er veldig forskjellig fra barn til barn hva som skal til, sier han.
Økende mobbing
Resultatene fra elevundersøkelsen viser en økning i andel elever som opplever mobbing, både i Haugesund og resten landet. Det er en utvikling vi må snu, sier Husby
Lærere slutter
Han er også bekymret for antallet lærere som tenker å slutte i jobben.
Ifølge forskningsinstituttet NIFU vurderer 4 av 10 lærere nettopp det. Der forskjellige årsaker til dette. Utviklingen viser blant annet at lærerne opplever flere elever med utfordrende adferd og psykiske helse utfordringer, som betyr at lærerne må bruke mer tid på omsorg og oppdragelse.
– I en hektisk skolehverdag er det derfor et stort behov for å styrke den sosialfaglige kompetansen. Da kan læreren bruke mer tid på undervisningen, som er deres kjerneoppgave, sier Husby.
Egen sosiallærer
Ifølge Husby er det lovfestet at ungdomsskolene skal ha egen sosiallærer. Det er det ikke på barneskolen.
I sin høringsuttalelse til sak om sosiallærere og sosialfagligkompetanse i skolen, skrev Utdanningsforbundet i Haugesund følgende:
«En sosiallærer i Haugesund på en 1-10 skole bekrefter at han bruker ca. 70 prosent av tiden sin til arbeid på barnetrinnet.»
– Med de midlene vi nå setter av har vi en mulighet til å styrke sosiallærerressursene på barneskolene, som også vil bidra til å strukturere og styrke arbeidet med et godt og trygt skolemiljø, sier Husby
Flere miljøterapeuter
Venstrepolitikeren ser vi også muligheten til å satse på flere miljøterapeuter i skolen.
I en krevende skolehverdag, hvor noen elever sliter både faglig og sosialt, vil miljøterapeuter, som daglig møter elevene i klasserommet, tidlig kunne identifisere og håndtere disse utfordringene.
– Et godt eksempel er Trudvang skole i Sogndal som de siste årene har satset på å ansette miljøterapeuter når assistenter har sluttet. Med noe økte ressurser til skolen har de nå miljøterapeuter som daglig er sammen med elevene og bygge gode relasjoner til dem. Både elever og lærere ved skolen er fornøyd, og læreren sier de i større grad kan konsentrere seg om undervisningen, sier han.