1,71 millioner har forhåndsstemt – ny rekord

Politikk: 173.850 personer stemte torsdag.

1.710.884 forhåndsstemmer tilsvarer 42,2 prosent av de stemmeberettigede – og forutsetter man valgdeltakelse på 77,2 prosent, slik det var sist, har dermed 54,7 prosent av stemmene allerede kommet inn. Tallet inkluderer 9279 tidligstemmer.

Forhåndsstemmegivingen avsluttes fredag, og de siste forhåndsstemmelokalene stenger klokka 19.

Andelen som forhåndsstemmer, har steget gradvis i flere tiår, og den skjøt i været i 2021. Pandemien ble pekt på som årsak til at hele 45 prosent av de stemmeberettigede stemte på forhånd i 2021, en økning fra 29 prosent i 2017. Samtidig var andelen i kommune- og fylkestingsvalget i 2023 også langt høyere enn ved tidligere valg, selv om pandemien da var over.

Historiske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at høy andel forhåndsstemmer ikke nødvendigvis er en stor fordel eller ulempe for noen partier. I 2021 stemte 70 prosent av Rødts velgere på forhånd, og de øvrige partiene fordelte seg mellom 57 og 64 prosent.

Det er litt høyere andel som forhåndsstemmer blant kvinner enn menn. 79 prosent av kvinnene som stemte i 2021, gjorde det på forhånd, mot 72 prosent av mennene.

Flere valgforskere har sett på hvorvidt mange forhåndsstemmer bidrar til å presse opp valgdeltakelsen – og kom fram til nei. Når valgdagen blir mindre viktig, blir også det sosiale trykket for å stemme minket, og færre drar ut for å stemme sammen, forklarer de i en kronikk i Aftenposten.

– Forhåndsstemmegiving er en fordel for dem som uansett ville stemt, sier en av forskerne, Johannes Bergh, til NTB.

I seks kommuner har over 50 prosent av de stemmeberettigede stemt: Kristiansund (53,2 prosent), Tvedestrand (52,6), Bærum (52,2), Smøla (51,8), Trondheim (51,5) og Bergen (50,7). Lavest andel har stemt i Aremark (18,7).

Unntakene var KrF, der 53 prosent av velgerne stemte på forhånd, og Senterpartiet, der 51 prosent stemte på forhånd. Senterpartiets velgere var altså dem som mest sannsynlig stemte på valgdagen.