120 år etter funnet av Osebergskipet er det fortsatt langt fram til et ferdig museum
Tidshorisonten er lang og kostnaden høy for det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo. Arbeidet er i rute, men museet blir mindre enn planlagt.
Vitenskap og teknologi: Tirsdag 8. august var det 120 år siden en bonde i Vestfold fant en trebit som viste seg å være en del av Osebergskipet.
Det nye Vikingtidsmuseet kobles sammen med det eksisterende museet og blir på til sammen 13.000 kvadratmeter. Kostnadsrammen ligger nå på 3,77 milliarder kroner selv etter kutt i museets størrelse og omfang.
Museumsprosjektet startet allerede i 2015, men det fysiske arbeidet startet 1. januar i år. Gomnæs sier at de er ferdige med byggingen våren 2027. Etter det er det museet som tar over.
– Vi holder på med grunnarbeidet nå. Vi har tatt ut det meste av byggegropen, men vi må gjøre fundamentering, så nå setter vi ned stålpæler som går ned til grunnfjellet, sier Gomnæs
Det er to grunner til at det bygges nytt museum. Ifølge Glørstad er den ene at man ikke brukte nok penger på å bygge det eksisterende museet da det ble bygd, noe som førte til at enkle løsninger ble valgt. Det andre er dårlig kunnskap om konservering på 1900-tallet.
Det nye bygget vil bli på hele 9300 kvadratmeter. Det skaper forsvarlige forhold for å ta imot store mengder besøkende og bidrar til langt bedre forhold for å ivareta skipene museumsfaglig.
– På grunn av at sluttsummen på prosjektet har blitt høyere enn planlagt, er det også gjort kutt. Det gjelder bevertning, foredragssal, fasiliteter for barn og unge, skole- og undervisningsarealer, verksteder, laboratorier og kontorer for alle som skal jobbe der. Det man kan kalle en moderne museumsopplevelse, blir redusert for mange deler av opplevelsen, sier Glørstad.
– Det er tegnet med hensyn til å ta vare på skipene og de andre gjenstandene, så jeg forventer at dette kommer til å skape trygge rammer for våre museumsgjenstander, sier han til NTB.
Mellom 2012 og 2013 ble det satt ned en internasjonal ekspertgruppe for å utrede tilstanden til skipene i det gamle museet. De kom fram til at man ikke kunne la skipene bli stående i den gamle bygningen, ellers ville de blitt ødelagt.
– Vi kunne se at bygget var et uforsvarlig sted å ha skipene, for det ble funnet tegn til nedbrytning. Det aller meste av styrken i skipenes treverk er forsvunnet på grunn av bakterier som har tatt bolig i treet etter at de ble tatt ut av gravene. De har spist på cellulosen i treverket, noe som gjør at det er svakt og lite fleksibelt, sier han.
Han forklarer at skipene i sin tid både ble brukt på havet og som gravskip. Fordi de ble brukt til å begrave viktige personer, betyr det at dette er skip som er blant de beste som var tilgjengelig på denne tiden.
– Osebergskipet er 95 prosent bevart med originale materialer. Tallet er omtrent det samme for Gokstadskipet. Dette er utrolig med tanke på at de ikke er konservert. Etter at de ble gravd ut, ble de kun tørket, og det ble påført kreosot.
Bill syns det er trist at det nye museet er blitt nedskalert på grunn av sprengte kostnadsrammer, men forstår også hvorfor det blir dyrt.
– I utgangspunktet var dette prosjektet vanskelig å kostnadsberegne på grunn av sikkerheten rundt å flytte skipene. Det var ingen som egentlig hadde gjort det før. Det viste seg å bli veldig dyrt, sier arkeologen.
– Grunnarbeidet skal være ferdig i utgangen av september. Da starter arbeidet med råbygget. Vi er i rute, sier prosjektsjef for Vikingtidsmuseet Lars Christian Gomnæs i Statsbygg til NTB.
– Det har vært en lang prosess. Det eksisterende bygget kunne ikke ta vare på kulturarven vår på en museumsfaglig forsvarlig måte fordi bygget var for dårlig og enkelt. Kapasiteten var også sprengt fordi det gamle bygget var dimensjonert for 40.000 gjester i året. I 2019 hadde vi hele 570.000, sier museumsdirektør Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk museum til NTB.
– Det nye museet vil være for hele vikingtiden. Kulturhistorisk museum har verdens største samling fra vikingtiden, og mange av disse gjenstandene vil bli stilt ut på museet. Det går fra å være et vikingskipsmuseum til å bli et vikingtidsmuseum, sier Glørstad.
Jan Bill, professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum og faglig ansvarlig for vikingskipssamlingen, påpeker at det nye museet ikke er fullfinansiert ennå, men han ser fram til å få det ferdig.
– Skipene våre er unike fordi de er så gamle og veldig godt bevarte. De fleste andre skipene vi kjenner til, er fra 900- og-1000 tallet. To av våre skip er fra 800-tallet, sier Bill.
(©NTB)