USA har opplevd 30 massedrap i år

Kriminalitet og rettsvesen: I årets seks første måneder ble det begått 28 massedrap der minst fire mennesker ble drept, gjerningspersonen ikke inkludert, viser en oversikt utarbeidet av Associated Press og USA Today i samarbeid med Northeastern University. Siden er det begått ytterligere to.

– Det pleide å være mellom 12 og 36 i året. Det faktum at det i første halvår var hele 28, er svimlende statistikk, sier professor i kriminologi James Alan Fox ved Northeastern University til AP.

– Forhåpentligvis var det bare et blaff, sier psykiateren Amy Barnhorst, som er tilknyttet et program for voldsforebygging ved University of California.

– Det kan bli færre drap i resten av 2023, eller dette kan være del av en trend. Det får vi først vite senere, sier hun.

De tre barna hans gikk på den private kristne The Covenant-skolen i Nashville, der 28 år gamle Audrey Elizabeth Hale i mars stormet inn og drepte tre elever og tre lærere.

– Ingen tror at deres egen familien en dag kan bli en del av en slik statistikk, sier han.

Amerikanske politikere er i liten grad villige til å frata folk retten til å eie våpen, men Leatherwood mener nå at noe må gjøres. Sjokket over masseskytingen på barnas skole har fått ham til å engasjere seg.

Ifølge Gun Violence Archive, som registrerer alle drap med skytevåpen, har det hittil i år vært hele 389 masseskytinger i USA. Det er i gjennomsnitt to hver eneste dag.

Definisjonen på masseskyting er at minst fire mennesker er skutt og såret eller drept, ikke medregnet gjerningspersonen.

I fjor ble det registrert 647 masseskytinger i USA, også dette i gjennomsnitt nærmere to hver eneste dag.

Hittil i år er det begått noen færre drap, i gjennomsnitt 52 daglig, mens det daglige antallet selvmord med skytevåpen er det samme.

Nesten 1000 av årets ofre har vært mindreårige, 154 av dem under tolv år.

I Tennessee ba guvernøren, republikaneren Bill Lee, de folkevalgte om å skjerpe våpenlovene etter massedrapet på The Covenant-skolen i Nashville og åpne for å ta våpnene fra potensielt voldelige eiere.

Leatherwood, som er en av lederne i innflytelsesrike Southern Baptist Convention, støttet Lee og skrev selv brev til politikerne i delstatsforsamlingen. Der har republikanerne i flertall, og responsen har så langt uteblitt.

– Joe Biden og Kamala Harris forsøker konstant å fjerne det andre grunnlovstillegget, men dette vil ikke bidra til mer trygghet for amerikanerne, det vil tvert imot oppmuntre kriminelle, heter det i en uttalelse fra NRAs talsmann Billy McLaughlin.

Grunnlovstillegget fra 1791 sikrer amerikanske borgeres rett til å eie og bære våpen.

– Det er av den grunn vi i NRA fortsetter vår kamp for lover som gjør oss i stand til å yte selvforsvar. Vær trygg, vi bøyer oss aldri, vi kommer aldri til å unnskylde at vi forsvarer lovlydige amerikaneres rett til selvforsvar, sier McLaughlin.

– En forferdelig milepæl, sier republikaneren Brent Leatherwood i Tennessee.

149 mennesker er drept i de 30 massedrapene hittil i år, men det kunne lett ha vært langt flere.

44.359 mennesker ble drept med skytevåpen i USA i fjor, drøyt 24.000 av dem tok sitt eget liv. Det tilsvarer i gjennomsnitt 56 drap og 66 selvmord daglig.

Mens de daglige drapene går relativt upåaktet hen i USA, får massedrap hver eneste gang debatten om våpenlovgivning til å blusse opp.

Våpenlobbyen i USA, representert ved National Rifle Association, kommer på banen straks det blir snakk om skjerpet våpenlovgivning.

(©NTB)