Tyskland utfordrer USA med militær KI – vil ta kontroll over fremtidens digitale krigføring

Europa vil ikke lenger være avhengig av amerikansk teknologi for å føre krig. Det tyske forsvarsteknologiselskapet Helsing presenterer nå et nytt KI-system som skal analysere enorme mengder militær informasjon og hjelpe militære ledere med å ta raske beslutninger. Satsingen utfordrer amerikanske Palantir og kan bli et viktig skritt mot et mer teknologisk selvstendig europeisk forsvar.

FORSVAR: Det tyske teknologiselskapet Helsing skal onsdag 11. november presentere sin nye KI-baserte programvare for militær etterretning og målutvelgelse i Berlin.

Systemet er utviklet som et europeisk alternativ til Palantirs Maven Smart System, som allerede benyttes av USA, NATO-kommandoer og flere NATO-land.

Ifølge Reuters kommer lanseringen samtidig som europeiske regjeringer blir stadig mer bekymret for avhengigheten av amerikanske teknologileverandører.

Skal analysere enorme mengder informasjon

Moderne krigføring produserer enorme mengder data fra droner, satellitter, radarer, overvåkingssystemer og andre militære sensorer.

Utfordringen er ikke bare å samle informasjonen, men å forstå hva den betyr mens situasjonen på slagmarken stadig endrer seg.

Kunstig intelligens kan analysere store datamengder, identifisere mønstre, sammenstille informasjon fra forskjellige kilder og varsle om mulige trusler.

Dermed kan militære ledere få et mer oppdatert situasjonsbilde og et bedre grunnlag for beslutninger.

Dette er særlig viktig i moderne krigføring, der droner, langtrekkende våpen og raske endringer gjør at beslutninger ofte må tas på svært kort tid.

Helsing mener Europa må kunne gjennomføre slike operasjoner uten å være avhengig av teknologi kontrollert av andre land.

Palantir har allerede fått en sentral rolle i NATO

Det amerikanske selskapet Palantir er en av verdens ledende leverandører av programvare for analyse av store datamengder.

Selskapets Maven Smart System er utviklet for militær bruk og kan blant annet analysere satellittbilder, video og informasjon fra sensorer.

NATO kjøpte systemet til sitt øverste militære hovedkvarter i Europa i 2025.

I juni 2026 oppnådde systemet full teknisk operativ kapasitet ved hovedkvarteret.

Flere europeiske land har likevel uttrykt bekymring for at kritiske militære funksjoner kan bli avhengige av amerikanske selskaper.

Tyskland og Frankrike har derfor vært tilbakeholdne med å innføre Maven i sine egne væpnede styrker.

Frykter at USA kan begrense tilgangen

Bekymringen har økt etter at president Donald Trump gjentatte ganger har truet med å trekke USA ut av NATO.

Europeiske myndigheter frykter at politiske konflikter med Washington kan få konsekvenser for tilgangen til teknologi som er avgjørende for nasjonal sikkerhet.

Uroen ble forsterket i oktober da begrensninger i Ukrainas tilgang til Starlink-tjenester skapte problemer for militære operasjoner.

Reuters har også omtalt hvordan amerikanske myndigheter tidligere i år midlertidig begrenset internasjonal tilgang til enkelte avanserte KI-modeller fra Anthropic.

Disse hendelsene har bidratt til en bredere diskusjon om hvorvidt Europa kan stole på at kritiske digitale tjenester alltid vil være tilgjengelige.

Palantir avviser at selskapet har en av-knapp

Palantir avviser at selskapet eller amerikanske myndigheter kan slå av programvaren som er levert til europeiske kunder.

Louis Mosley, selskapets direktør for Storbritannia og Europa, har tidligere forsikret Reuters om at kundene har full operativ kontroll over systemene de kjøper.

Han understreker at det ikke finnes noen fjernstyrt avstengningsfunksjon som Palantir eller amerikanske myndigheter kan bruke.

Palantir opplyser også at kundene selv kan bestemme om selskapets ansatte skal delta i driften.

Bekymringen i Europa handler imidlertid ikke bare om muligheten for fjernstyrt avstengning.

Den gjelder også tilgang til oppdateringer, vedlikehold, videreutvikling, kildekode og kontroll over sensitive militære data.

Tyskland vurderer 30 forskjellige KI-systemer

Det tyske forsvaret arbeider allerede med å finne alternativer til amerikansk militær KI.

I september opplyste viseadmiral Thomas Daum, sjef for Bundeswehrs cyberkommando, at militæret vurderer rundt 30 forskjellige KI-løsninger.

De fleste kommer fra tyske selskaper, men også franske leverandører deltar.

Målet er å ha en prototype klar i andre kvartal 2027, med en mer omfattende innføring i 2028.

Det er foreløpig ikke offentlig bekreftet at Helsings nye system er valgt som løsningen det tyske forsvaret skal benytte.

Har allerede overført kildekode til den tyske staten

Helsing har også tatt et uvanlig grep for å sikre nasjonal kontroll over militær programvare.

Den 4. november meldte Reuters at selskapet hadde overført kildekoden til et operativsystem for fremtidige kampdroner og luftkrigssystemer til den tyske statens militære innkjøpsorganisasjon.

Programvaren, kalt MissionOSBw, inngår i det tyske utviklingsprogrammet Combat Fighter System of Systems Nucleus.

Prosjektet har en anslått verdi på rundt 580 millioner euro, tilsvarende nærmere sju milliarder kroner.

Programmet omfatter blant annet eksperimentelle ubemannede kampfly, bakkekontrollstasjoner og programvare for autonome operasjoner.

Den tyske staten får eierskap til programvaren, noe som skal gjøre det enklere å videreutvikle systemene og bytte leverandører.

Dette er et separat prosjekt fra KI-systemet som presenteres 11. november, men illustrerer hvordan Tyskland forsøker å sikre kontroll over kritisk forsvarsteknologi.

Utvikler også autonome luftvernsystemer

Helsing arbeider ikke bare med programvare for militær analyse.

I oktober presenterte selskapet luftvernsystemet Contra, som bruker kunstig intelligens til å sammenstille informasjon fra sensorer og koordinere forsvar mot droner og missiler.

Systemet er utviklet for å håndtere store mengder samtidige trusler.

Helsing har samtidig presentert to nye avskjæringsmissiler, AD-1 Inferno og AD-2 Ambush.

Selskapet oppgir at sistnevnte skal kunne nå hastigheter på Mach 2,5 og ha en rekkevidde på over 20 kilometer.

Dette er produsentens opplysninger om teknologi under utvikling. Operativ ytelse og kostnader er ikke uavhengig dokumentert.

Krigen i Ukraina har endret behovet for teknologi

Krigen i Ukraina har vist hvordan billige droner, satellittkommunikasjon og digitale etterretningssystemer kan påvirke moderne militære operasjoner.

Store mengder informasjon må analyseres raskt for å oppdage trusler og koordinere forsvarstiltak.

Samtidig har krigen vist hvor sårbare militære operasjoner kan bli dersom kommunikasjonssystemer eller digitale tjenester svikter.

Dette har gjort kontroll over programvare og data til et stadig viktigere sikkerhetspolitisk spørsmål.

Kan få betydning for Norge og NATO

Utviklingen er også relevant for Norge.

Det norske forsvaret er tett integrert med NATO og er avhengig av avanserte systemer for overvåking, etterretning, kommunikasjon og militær koordinering.

Norge samarbeider nært med USA om forsvarsteknologi, samtidig som europeiske land ønsker å styrke sin egen industrielle og teknologiske kapasitet.

Dersom Helsing og andre europeiske selskaper lykkes, kan norske myndigheter på lengre sikt få flere alternativer ved anskaffelse av militære KI-systemer.

Det kan også åpne muligheter for norske teknologibedrifter som arbeider med sensorer, autonome fartøy, sikker kommunikasjon, programvare og kunstig intelligens.

Det er imidlertid ikke kjent at Norge har besluttet å kjøpe Helsings nye system.

Hvem skal kontrollere beslutningene?

Den raske utviklingen av militær KI reiser også viktige spørsmål om ansvar og kontroll.

Programvare kan hjelpe militære ledere med å identifisere mulige mål og prioritere informasjon, men feilaktige analyser kan få alvorlige konsekvenser.

Systemene må derfor kunne håndtere usikre data, feilidentifikasjoner og forsøk på å manipulere informasjon.

Det er også avgjørende at militære beslutninger følger folkeretten og reglene for væpnet konflikt.

Helsing understreker at selskapets systemer skal være under meningsfull menneskelig kontroll.

Hvor godt dette fungerer i praksis, vil måtte vurderes når teknologien er testet og tatt i operativ bruk.

Et nytt europeisk teknologikappløp

Lanseringen markerer et nytt steg i konkurransen om hvem som skal utvikle og kontrollere fremtidens militære informasjonssystemer.

USA har lenge hatt en dominerende posisjon innen avansert programvare, databehandling og kunstig intelligens.

Nå forsøker europeiske forsvarsselskaper å bygge egne alternativer som kan gi nasjonale myndigheter større kontroll over data, programvare og teknologisk videreutvikling.

For Helsing handler dette både om en kommersiell mulighet og om Europas sikkerhetspolitiske selvstendighet.

Om selskapet lykkes med å utfordre Palantir, kan få betydning langt utover det tyske forsvaret. Det kan påvirke hvordan europeiske NATO-land bygger sine militære systemer i årene fremover.

Kilder: Reuters, 10. november, 4. november, 22. oktober og 10. september 2026; Helsing, 26. oktober 2026.