Unio vil sprenge frontfagsrammen – vil kreve mer i lønnsøkning enn industrien
Unio vil kreve økt kjøpekraft og en lønnsvekst utover rammen som blir forhandlet fram av industrien til våren. Det betyr trolig krav godt over 5 prosent.
Arbeidsliv: – Jeg har vært tydelig på at vi må kreve en lønnsvekst som går over rammen fra frontfaget. Når vi ser hva store deler av privat sektor ender på, er det klart at vi skal godt over 5 prosent. De kan ikke fortsette å rette pekefingeren mot oss, når de selv tar ut så mye, sier leder Ragnhild Lied i Unio til NTB.
Hun er helt tydelig på hva hun mener må bli utfallet av mellomoppgjøret for deres grupper i staten og kommunene: – Vi må ha reallønnsvekst når vi ser hva som har skjedd de siste tre årene.
Reallønnsvekst, også kalt økt kjøpekraft, betyr at lønna vokser raskere enn prisene.
Unio var onsdag samlet til tariffpolitisk konferanse i Oslo i forkant av mellomoppgjøret. Frontfagsmodellen skal sørge for å holde lønnsdannelsen i sjakk, slik at norske bedrifter ikke kommer tapende ut av konkurranse med utenlandske. Men for offentlig ansatte har den slått negativt ut år etter år, mener Unio.
– Det har sjelden vært tydeligere at frontfaget bare gjelder noen, ikke for alle. Det er ikke bærekraftig, verken for velferdsstaten eller for den koordinerte lønnsdannelsen, sa Lied da hun talte til konferansen.
I år venter TBU at prisveksten skal ende på 4,8 prosent. Samtidig har også LO vedtatt krav om økt kjøpekraft i år – og pekt på at det er rom for en lønnsvekst på opptil 5,4 prosent uten at det går utover konkurransekraften overfor bedrifter i OECD-land.
– Vi har ikke begynt å tenke konkret på tall ennå. Vi må se hvor frontfaget havner i forhold til prisanslaget. Og så skal de enkelte forhandlingsutvalgene se på hvilke spesifikke utfordringer de har og vurdere hvor høyt de må over rammen, sier Lied.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund. De organiserer blant annet sykepleiere, lærere, forskere og ansatte i politiet.
Der går Unio inn for at reallønnsnedgangen ikke kan fortsette. I fjor opplevde store deler av arbeidstakerne i Norge en kraftig reallønnsnedgang, da prisene steg med 5,8 prosent og lønningene med 4,1 prosent.
– Rammeanslaget fra frontfaget må ikke brukes som et tak for lønnsdannelsen i offentlig sektor i 2023. Etterslep må vurderes i de enkelte tariffområder, skriver de i utkastet til overordnede føringer.
Unio mener blant annet at avkastningen av å ta høyere utdanning for mange grupper i offentlig sektor er for lav, og at det må være vilje i det offentlige til å betale for kompetanse
– Offentlig sektor må, på samme måte som privat sektor, bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, er en av de overordnede føringene, heter det i uttalelsen.
Lied viste til at offentlig ansatte nok en gang sakket akterut lønnsmessig i lønnsoppgjøret i fjor. Den nære historie viser en tendens, der kommunalt ansatte må forholde seg til rammen som settes av forhandlingene i industrien – kalt frontfaget – mens privat sektor gjerne bryter den anslåtte rammen når lønnsoppgjøret går videre til lokale forhandlinger.
– Frontfagsmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor, og inntektsforskjellen mellom gruppene med høyere utdanning i offentlig sektor og privat sektor er betydelig. Frontfagsmodellen bidrar til å holde lønna til grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede, skriver Unio i et utkast til tariffpolitisk uttalelse for årets lønnsoppgjør.
