Stor misnøye og trolig komplisert valgresultat i Belgia

Politikk: I tillegg til 22 representanter i EU-parlamentet skal Belgias 11,5 millioner innbyggere velge sitt føderale parlament, tre regionsparlament, samt ett samfunnsparlament. Alt dette skjer på søndag.

På grunn av sin kompliserte historie og samfunnsgeografi er nemlig Belgia delt inn i tre regioner, som delvis overlapper med tre språklige samfunn, alle disse med ulike ansvarsområder.

Regionene er det nederlandsktalende Flandern, det hovedsakelig fransktalende Vallonia, og den tospråklige hovedstaden Brussel. Alle regionenes parlamenter er direktevalgte.

Om man fortsatt henger med, kan man ta med seg valget til det føderale parlamentet. Det er her Belgias beryktede lange regjeringsdannelser finner sted. Etter valget i 2010 tok det 541 dager – nesten på dagen halvannet år – å danne regjering.

I år er det en ny politisk hodepine på horisonten. I Flandern er det et ytre høyre-parti og et nasjonalistparti på topp, viser meningsmålinger som nettstedet Europe Elects har samlet sammen.

Begge partier har historisk sett stått utenfor det gode selskap på grunn av deres dels separatistiske holdninger, men NVA har gradvis fått mer innpass. Partileder Bart De Wever har imidlertid gjort det klart at heller ikke han ønsker å samarbeide med VB.

Vallonia har tradisjonelt vært noe mer venstreorientert, med sosialdemokratene som største parti, men i år har konservative Les Engages vokst kraftig. Alt i alt ligger det uansett an til en svært oppstykket nasjonalforsamling.

Nettopp det at VB stort sett har stått utenfor regjeringen viser seg imidlertid å være deres største styrke.

– Vi ser en økning i misnøyen blant velgerne, mye negative følelser. Partiet klarer å kanalisere dette sinnet og framstille seg som en løsning på misnøyen mot politikerklassen i Flandern, sier statsviteren Laura Jacobs ved Universitetet i Antwerpen.

En koalisjon som skal danne et flertall i Belgias parlament må altså ikke bare komme seg rundt et stort ytre høyre, men også et stort ytre venstre.

I tillegg er det tre språklige samfunn. Disse er det flamske, det franske og det tysktalende for den lille minoriteten lengst øst. Samfunnenes parlamenter er ikke direktevalgte, med unntak av det tysktalende samfunnets parlament.

Ytre høyre-partiet Flamsk interesse (VB) er i øyeblikket største parti på 26 prosent ifølge meningsmålingene, mens det mer moderate Ny flamsk allianse (NVA) er på 21 prosent.

I Belgia er det stort sett to partier i hver ideologi – ett liberalt parti for flamsktalende og et annet for fransktalende, og så videre. De fleste meningsmålingene viser at den sosialdemokratiske blokken, bestående av Sosialistpartiet fra Vallonia og Fremad fra Flandern blir størst. Samtidig er VB alene nesten like store som dem.

En bred venstresideallianse med sosialdemokrater, grønne og ytre venstre-partiet PTB/PVDA virker også usannsynlig, grunnet sistnevntes syn på vestlig støtte til Ukraina og Nato-medlemskap.

(©NTB)