Regningen for vindprosjektet i Nordsjøen kan ende på 23 milliarder

Økonomi og næringsliv: − Dette er godt nytt for norske strømpriser og for klimaet. Dette er startskuddet for at en konkurransedyktig, norsk leverandørindustri innen havvind kan vokse og videreutvikle seg langs hele kysten. Og etter hvert skal også nord med, leder sier Marianne Sivertsen Næss (Ap) av Stortingets energi- og miljøkomité.

Regjeringspartiene ble sent torsdag kveld enige med SV, MDG og KrF om det de kaller en historisk havvindsatsing i havområdet Sørlige Nordsjø II. Utbyggingen kan komme til å koste skattebetalerne inntil 23 milliarder kroner.

Det er «et krevende kostnadsbilde, slik det ser ut i dag», medgir Næss. Hun understreker at det ikke er «tanker eller planer om» nå om å heve taket ytterligere.

– Vi er enige om et subsidietak på inntil 23 milliarder kroner, men så er det sånn at vi legger opp til auksjon og har et mål om at vi skal kunne drive kostnadene ned, sa Næss på en pressekonferanse i Stortinget der enigheten ble kunngjort.

Partiene fjerner reservasjonsprisen, slik at den endelige kontraktsprisen settes gjennom auksjonsmekanismen, i et håp om å presse prisen ned.

Begge prosjektene skal etter planen levere 1500 megawatt strøm hver. Når også fase to av Sørlige Nordsjø II er bygget ut, kan hele dette feltet levere 3.000 megawatt strøm.

Enigheten innebærer at det ikke legges såkalt hybridkabel, som ville åpnet for eksport av strøm til utlandet.

– På denne måten unngår vi å eksponere norske strømkunder for ytterligere prissmitte fra kontinentet, poengterte energipolitisk talsperson Ole André Myhrvold i Senterpartiet.

Produksjonen skal ifølge planene være i gang før 2030, men kan komme i gang enda tidligere, ifølge regjeringen.

Høyre og Venstre ønsket en utbygging med hybridkabler, som tillater eksport av kraften som produseres av havvindparken og som dermed vil gi selvstendige inntekter. Denne løsningen har Senterpartiet satt en stopper for i regjeringen fordi løsningen åpner for eksport av norsk vannkraft gjennom kablene,

Torsdag ble det kjent at Rødt ønsker å avlyse utlysningen av Sørlige Nordsjø II- og Utsira Nord-feltene av hensyn til stor kostnadsvekst og manglende kunnskap om miljøkonsekvenser.

– Subsidietaket er allerede hevet fra 15 milliarder til 23 milliarder. Rødt frykter at det i realiteten kan bli enda høyere. Lederen av Energikommisjonen, Lars Sørgard, har antydet 50 milliarder, sier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt.

Blant annet har Sørgard uttrykt bekymring for at prosjektet skal bli et subsidiesluk.

Både SV og Miljøpartiet De Grønne framhevet at disse elementene i avtalen som sentrale for dem i forhandlingene med regjeringspartiene. De er opptatt av at det ikke bare gjennomføres miljø- og naturkartlegginger før utbyggingen, men også at kunnskapen herfra tas med videre til nye havvindprosjekter senere.

– Det er viktig at vi nå ikke gjør samme feil som tidligere i historien – ved at vi skaper nye kriser når vi forsøker å finne løsningen på en annen, sa Une Bastholm i MDG.

Etter den siste høringsrunden, som ble avsluttet i begynnelsen av januar, regner aktørene med at regjeringen vil åpne for at de som er interessert i å bygge ut Sørlige Nordsjø II, skal delta i en forhåndsgodkjenning, og at det senere i år vil bli holdt en auksjon blant dem som tilfredsstiller kravene som blir stilt.

De to prosjektene som regjeringen vil åpne for utvikling, er Sørlige Nordsjø II, fase 1, og Utsira Nord. Det første ligger hele 200 kilometer fra norskekysten, helt ned mot grensene til Danmark og Tyskland i havet. I Sørlige Nordsjø II skal det være bunnfaste vindmøller på 60 meters dyp, mens Utsira Nord skal ha flytende vindmøller.

Høyre trakk seg denne uken fra forhandlingene om havvindsatsingen fordi de mener behovet for statlige subsidier har gått for langt.

Enigheten innebærer dessuten at det skal tas inn grundige miljø- og faunakartlegginger i utredningen. Det er avgjørende for partiene å få på plass «mål og god kunnskap for å sikre god sameksistens og ivaretakelse av natur, miljø og marint liv».

(©NTB)