Prisveksten fortsatt for høy – renten heves til 4,25 prosent

Norges Bank hever renten til 4,25 prosent og varslet enda en renteheving senere i år. Høye priser her hjemme og uro i verden pekes på som årsaker.

Innenriks: Varig høy prisvekst og usikkerhet i energimarkedet som følge av krigen i Midtøsten gjør at Norges Bank mener det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen i Norge.

Derfor valgte sentralbanken å sette opp styringsrenten nå med 0,25 prosentpoeng.

I mars endret Norges Bank rentebanen banken la fram i fjor etter å ha kuttet renten to ganger fra 4,5 til 4 prosent.

Da så sentralbanken for seg flere kutt i år, men isteden ligger det an til nok en renteheving.

Vurderte mars-heving

I forkant av møtet sa de fleste analytikerne at renten trolig ville forbli uendret fram til mai, selv om det ikke var utenkelig med en renteheving allerede nå.

– Kunne rentehevingen ventet til juni?

– Vi vurderte å gjøre det allerede i mars, men ønsket å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene. Den informasjonen vi har fått siden mars om det underliggende inflasjonspresset, har støttet opp under vurderingene vi gjorde da. Og det tyder på at prisveksten vil holde seg oppe fremover, sier Wolden Bache til NTB.

Sentralbanksjefen åpner for at det kan bli behov for ytterligere én renteheving i år, men vil ikke forskuttere hva som skjer på neste møte 18. juni.

«Ingen forventninger» til revidert

Før den tid er det forhandlinger i Stortinget om revidert nasjonalbudsjett, en oppdatering av statsbudsjettet for 2026 som ble lagt fram i høst.

Regjeringen blir stadig kritisert for høy oljepengebruk og for å lage ekspansive budsjett.

– Vi har ikke noen spesielle forventninger til det. Vi forholder oss til de vedtakene som blir fattet, og vi vil komme tilbake med nye prognoser i juni, sier Wolden Bache.

På rentemøtet i juni publiserer Norges Bank en ny pengepolitisk rapport slik de gjør fire ganger i året, i tillegg til en oppdatert rentebane – en prognose for utviklingen av renten de neste to til tre årene.

Ulikt i Sverige

Norges Bank er den første sentralbanken som hever renten etter at krigen i Iran begynte i månedsskiftet februar/mars.

Det var rentemøter i sentralbankene i både USA, Storbritannia og i eurosonen i forrige uke, men alle holdt renten uendret.

I nabolandet Sverige er både prisveksten og renten lavere enn i Norge. Men hos søta bror beregnes prisvekst på en annen måte – blant annet måles prisen på bolig helt ulikt, melder Aftenposten.

På spørsmål om hvorfor inflasjonen beregnes ulikt i Sverige og Norge, svarer Wolden Bache at det er flere grunner til dette, og at ulike beregningsmetoder forekommer også på tvers av andre land.

– Målet i begge land er en konsumprisvekst over tid nær inflasjonsmålet. Vi må forholde oss til det målet vi har fått. Det er Statistisk sentralbyrå som beregner prisveksten i Norge, og vi har fått i oppdrag av myndighetene å sørge for at den samlede konsumprisveksten over tid er 2 prosent.

Hun har ikke noen formening om at målemetoden bør endres.

«50-50» om det blir juni-heving

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge er ikke overrasket over dagens beslutning. Det går bra i norsk økonomi. Veksten er god, og lønnsveksten er fortsatt høyere enn inflasjonen, påpeker han.

– Selv om jeg kunne sett for meg at de ville vente til juni. Inflasjonen er høyere enn målet, og Norges Bank er bekymret for at husholdninger og bedrifter skal begynne å planlegge for vedvarende høyere inflasjon.

Nå er det store muligheter for enda en heving allerede i juni, omtrent 50-50, mener Knudsen.

– Nå er det bare å krysse fingrene for at de to neste inflasjonsmålingene innen rentemøtet i juni viser lavere inflasjon.

Strateg for renter og valuta Dane Cekov i SB1 Markets sier det har vært uvanlig stor usikkerhet rundt dagens rentebeslutningen.

– Markedet var delt om lag 50-50, mens blant økonomene var flertallet for en uendret rente. Vi i SB1 Markets la til grunn at Norges Bank kom til å gjennomføre renteøkningen i dag fordi inflasjonen er for høy samtidig som arbeidsledigheten fortsatt trender nedover, sier han i en kommentar.

Sterkere krone

Sentralbanken mener for øvrig prisveksten her hjemme har vært om lag som anslått.

– Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) tiltok til 3,6 prosent i mars, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var uendret på 3 prosent, står det i en pressemelding fra Norges Bank.

Inflasjonsmålet Norges Bank styrer etter, er på 2 prosent. Med andre ord er prisvekten svært høy – og den har vært høy over lang tid.

Frontfagsoppgjøret havnet på et nivå som var nær bankens anslag for den samlede årslønnsveksten fra mars. I tillegg har kronen styrket seg mer enn antatt, og en sterkere krone vil dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært omtrent som ventet.

Torsdag kom det nye ledighetstall fra Statistisk sentralbyrås med sin arbeidskraftundersøkelse (AKU) for første kvartal. Den viser 4,7 prosent ledighet. Nav-tallene, som teller antallet registrerte ledige, var på 2,1 prosent i april.