Opposisjonen i Tyrkia ble ikke enige om presidentkandidat

Politikk: – Vi har kommet fram til en forståelse angående vår felles presidentkandidat, samt et veikart for overgangsperioden, het det i en kunngjøring fra de seks opposisjonspartiene i Den nasjonale alliansen fredag morgen.

Endelig kunngjøring kan ventes mandag, het det videre.

Få timer senere innkalte imidlertid lederen i ett av de seks partiene, Meral Akseners i nasjonalistparti IYI, til pressekonferanse og sa at de ikke vil slutte opp om Kiliçdaroglu.

IYI foreslår ifølge Aksener i stedet at opposisjonen enten stiller med ordføreren i Istanbul, Ekrem Imamoglu, eller ordføreren i Ankara, Mansur Yavas, som kandidat for å utfordre sittende president Recep Tayyip Erdogan i presidentvalget 14. mai.

Som president har Erdogan samlet svært mye makt i egne hender og framstår nå som egenrådig, både overfor de folkevalgte i nasjonalforsamlingen og rettsvesenet.

Kontrollen med mediene i landet er omfattende, og politiske motstandere og andre kritiske røster kastes i fengsel.

Opposisjonen gir også Erdogan skylden for de store økonomiske problemene landet står oppe i, med skyhøy inflasjon. Erdogans forsøk på å bekjempe prisveksten ved å senke renta, var et eksperiment som ikke fungerte. Inflasjonen i fjor endte på drøyt 64 prosent.

De økonomiske vanskene mange tyrkere opplever, har ført til dalende oppslutning om Erdogan og AKP. For å dempe den økende misnøyen hevet Erdogan minstelønnssatsen hele tre ganger i fjor, først med 30 prosent, deretter med 50 prosent og i desember med ytterligere 55 prosent.

Ankara har siden tryglet USA om å få kjøpe F-16-fly, men heller ikke den avtalen er ennå spikret. Erdogans motstand mot å slippe Sverige inn i Nato blir av flere eksperter sett på som et forhandlingskort overfor USA når det gjelder flykjøp.

Opposisjonen i Tyrkia sier at de både vil jobbe for å bedre forholdet til USA og bringe Tyrkia inn i EU. Tyrkia fikk status som søkerland for over 20 år siden, men reelle forhandlinger har aldri startet og forutsetter omfattende reformer i landet.

Drøye to måneder før valget har opposisjonen fortsatt ikke greid å samle seg om en presidentkandidat, og striden har stått mellom Kiliçdaroglu, Imamoglu og Yavas.

Alle tilhører de CHP, som er det nest største partiet i nasjonalforsamlingen, etter Erdogans AKP. Også innad partiet har det vært strid om valg av kandidat.

PKK har ført en langvarig væpnet kamp i Tyrkia, der de er stemplet som terrororganisasjon og forbudt. EU og USA har også PKK på sin terrorliste.

En tyrkisk domstol besluttet i januar å frata HDP rundt 300 millioner kroner i statsstøtte, noe som får alvorlige følger for partiets mulighet til å drive valgkamp. Tyrkias grunnlovsdomstol vurderer også om partiet skal forbys.

Erdogan kom til makten i 2003 og var statsminister fram til 2014. Da ble posten fjernet, og makten ble i stedet overført til presidenten, en post som fram til da i stor grad hadde vært seremoniell.

Opposisjonen kritiserer også Erdogan for forsvars- og utenrikspolitikken han fører. Da han trosset advarslene fra USA og gikk til innkjøp av et russisk rakettsystem, endte det med at amerikanerne kastet Tyrkia ut av samarbeidet om det nye kampflyet F-35.

Partiene i Den nasjonale alliansen har imidlertid slitt med å bli enige om presidentkandidat, men la i januar fram et 240 sider langt felles program som tar til orde for demokratiske reformer, mer makt til nasjonalforsamlingen og mindre makt til presidenten.

Det prokurdiske partiet HDP, som er Tyrkias nest største opposisjonsparti, er ikke en del av alliansen og risikerer å bli forbudt av myndighetene som anklager dem for tette bånd til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK).

(©NTB)