Minnesmerker for folkemordet i Rwanda får status som verdensarv
Fire minnesmerker for folkemordet i Rwanda føres opp på Unescos verdensarvliste. Over 800.000 mennesker, de fleste tutsier, ble drept i massedrapet i 1994.
Vitenskap og teknologi: Minnestedene ligger i Nyamata, Murambi, Gisozi og Bisesero.
FN-organisasjonen Unesco kunngjorde oppføringen i et innlegg i X, tidligere Twitter, onsdag.
I Gisozi ligger 250.000 av ofrene gravlagt. Her er det utstilt hodeskaller, beinrester, istykkerrevne klær og bilder av lik som ligger stablet oppå hverandre.
Tre av stedene var åsted for massedrapene, deriblant Nyamata, der over 50.000 mennesker hadde søkt tilflukt i en kirke. De ble drept i løpet av et døgn.
I Murambi ble titusener av mennesker forsikret om at de ville være trygge hvis de gjemte set i en teknisk fagskole. I stedet ble de likvidert i det som ble en av folkemordets blodigste hendelser.
Minnestedet Bisesero er en hyllest til tutsier som kjempet tilbake med spyd og steiner da de ble angrepet av hutu-ekstremister. Også moderate hutuer ble ofre for folkemordet.
Unesco møtes i disse dager i Saudi-Arabia. Tirsdag ble et argentinsk torturmuseum, Esma i Buenos Aires, ført opp på verdensarvlisten. Etter militærkuppet i 1976 fungerte stedet som en hemmelig konsentrasjonsleir.
I helgen fikk også forhistoriske Tell al-Sultan i Palestina status som verdensarv. Ruinene ligger utenfor Jeriko på den okkuperte Vestbredden.
(©NTB)
