Kvinnene fikk ikke være med å kjempe, men bidro likevel til suksess på D-dagen

Krig og konflikter: – Hva gjorde du under krigen, bestemor?

For britiske kvinner som ble voksne under andre verdenskrig, er svaret på det spørsmålet ofte: ganske mye.

Bak kulissene av kampene på Normandie-strendene 6. juni 1944 var hundretusener av militærkvinner som jobbet som kodeknekkere, skipsplottere, radaroperatører og kartografer. De har ofte blitt oversett, men jobben de gjorde under krigen, har fått økt oppmerksomhet den siste tiden – mens antallet D-dagsveteraner minker og 80-årsmarkeringen nærmer seg.

– Du innser hvor virkelig krigen er, hva den egentlig innebærer. Krig er ikke et ord, det er en handling som påvirker tusenvis, millionvis, sier Scott i en samtale om sin tid i Women’s Royal Naval Service, ofte omtalt som Wrens.

– Jeg tror det var den dagen jeg sluttet å være en dum 17-åring. Jeg tror ærlig talt at jeg ble voksen den dagen.

Gjennom hele krigen tjenestegjorde over 1,1 millioner kvinner i de væpnede styrkene til de allierte landene, blant dem 640.000 i Storbritannia, hvor trusselen om invasjon var reell.

Til og med den daværende prinsesse Elizabeth, senere dronning, gjorde sitt ved å utdanne seg til sjåfør og mekaniker i Auxiliary Territorial Service, kvinnegrenen til den britiske hæren.

– Folk glemmer at de var 17, 18 år gamle, de som gjorde disse jobbene, sier Dick Goodwin, som hjelper D-dagsveteraner med å reise til Normandie hvert år.

– Det er jo forbløffende. Snakk om å bli kastet ut på dypet!

De allierte landenes beslutning om å sette kvinnene i arbeid var et viktig strategisk valg som sto i kontrast til Nazi-Tyskland, der myndighetene lente seg på tvangsarbeid, ifølge Ian Johnson, en historiker ved Notre-Dame-universitetet i USA.

– En del av hensikten var å bruke de økonomiske og viktige fordelene til de allierte og bruke dem på en mest nyttig måte, sammenlignet med hvordan tyskerne strukturerte militæret sitt, sier han.

– Så disse støtterollene var avgjørende for å sørge for de logistiske fordelene som hjalp de allierte å vinne.

Oppofringene deres blir hedret med en skulptur i London sentrum, nær Cenotaph, det nasjonale krigsminnesmerket.

Skulpturen er dekorert med 17 forskjellige uniformer hengt på knagger for å representere jobbene kvinnene tok på seg under krigen, og som de måtte forlate da mennene kom tilbake.

Blant dem er uniformene til Auxiliary Territorial Service, Women’s Auxiliary Air Force og Women’s Royal Naval Service – men også politiuniformer, en ammekappe og en sveisemaske.

– Jeg får en viss tilfredshet av det jeg erfarte under krigstiden, sier Marie Scott.

– Og jeg tillater meg selv, noen ganger, å kjenne på et snev av stolthet over mitt yngre jeg.

En av disse kvinnene er Marie Scott, som på D-dagen var 17 år gammel og jobbet på militærets sentralbord. Hun hørte kaoset fra strendene gjennom hodetelefonene mens hun videresendte meldinger mellom befalet i England og soldatene i Normandie.

Nesten 160.000 soldater inntok strendene i Normandie på D-dagen i en massiv operasjon for å bryte gjennom Nazi-Tysklands forsvar og starte frigjøringen av Vest-Europa.

For å rekruttere kvinnene ble det brukt plakater med klare budskap: Ved å verve seg til militæret og overta støtteroller kunne de frigjøre mennene til tjeneste ved fronten. Selv om de teknisk ble utestengt fra kamp, ble mer enn 800 britiske kvinner drept i militærtjeneste under krigen.

De som ikke sluttet seg til militæret, hadde andre muligheter til å bidra. Millioner av kvinner jobbet i forsvarsfabrikker, dyrket avlinger og kjørte motorsykler gjennom de mørklagte gatene i London for å holde brannfolkene oppdatert om skadene fra bombingen. Den britiske regjeringen ba dem også om å holde økonomien i gang mens mennene dro i kamp.

Til sammen tjenestegjorde rundt 7 millioner britiske kvinner i større eller mindre grad under andre verdenskrig.

(©NTB)