Kjempet om ordførermakten – fikk nøkkelrollene over kraft- og havnemillionene

Ole Henrik Nesheim ledet Karmøy Høyres forhandlinger etter valget i 2023 og gjorde ordførervervet til et krav. Resultatet ble Høyre-ordfører Leiv Arne Marhaug. Med vervet fulgte sentrale eierroller i både Haugaland Kraft og Karmsund Havn – to av selskapene som senere sto midt i den økonomiske flyplassfloken. På Haugesund-siden sitter Høyre-ordfører Nils Konrad Bua i tilsvarende posisjoner. Høyres rolle i flyplasshistorien går imidlertid mye lenger tilbake.

FLYPLASSAKEN: Når Radio Haugaland følger beslutningene rundt Haugesund lufthavn Karmøy bakover, går ett politisk parti igjen i en rekke nøkkelposisjoner.

Høyre satt ved regjeringsmakten da den statlige Avinor-driften ble utfordret og Haugesund lufthavn ble valgt som landets pilot for privat/lokal drift.

Høyre-politikere har senere hatt sentrale posisjoner i både Haugesund og Karmøy mens kommunene, Haugaland Kraft og Karmsund Havn har blitt økonomisk involvert i modellen.

Og da Karmøy Høyre kjempet om makten etter kommunevalget i 2023, var det ikke tilfeldig hvilket verv partiets forhandlingsleder Ole Henrik Nesheim gjorde til et absolutt krav:

Ordføreren.

Nesheim stilte ultimatum

18. september 2023 skrev Radio Haugaland at Ole Henrik Nesheim ledet forhandlingene for Karmøy Høyre.

Høyre hadde fått seks representanter i kommunestyret – mens Frp var blitt det største borgerlige partiet.

Likevel var Nesheims krav klart:

Høyre skulle ha ordføreren dersom partiet skulle være med på et borgerlig samarbeid.

Etter flere uker med vanskelige forhandlinger endte kampen om posisjonene med at Leiv Arne Marhaug (H) ble ordfører.

Det er viktig i flyplassaken fordi ordførervervet på Karmøy gir betydelig innflytelse over noen av regionens største offentlig kontrollerte selskaper.

Fikk plass ved kraftbordet

I april 2025 møtte Marhaug som Karmøy kommunes representant på generalforsamlingen i Haugaland Kraft AS.

Karmøy kontrollerte 34,95 prosent av stemmene.

Ved samme bord satt Haugesund-ordfører Nils Konrad Bua (H) med 24,92 prosent av stemmene.

Til sammen representerte de to Høyre-ordførerne dermed nesten 60 prosent av stemmene fra de to største kommunale eierne i kraftselskapet.

Haugaland Kraft hadde samtidig et lån på rundt ti millioner kroner til Lufthavndrift AS.

Dette lånet er nå tapt. Lufthavndrift slo selv fast i juni at Haugaland Kraft-lånet og rundt 20 millioner kroner i gjeld til Karmsund Lufthavn Invest var fullt ut tapt.

Samme to ordførere styrer havneeierskapet

Marhaug og Bua møtes også i et annet viktig selskapsorgan.

Havnerådet i Karmsund Havn IKS.

Nils Konrad Bua er leder. Leiv Arne Marhaug representerer Karmøy.

Havnerådet fastsetter bindende økonomiske rammer for selskapet og behandler blant annet investeringer av vesentlig betydning.

Karmsund Havn eier igjen 100 prosent av Karmsund Lufthavn Invest AS, som eier over en tredel av Lufthavndrift AS.

Dermed går eierlinjen direkte:

Haugesund og Karmøy → Karmsund Havn → Karmsund Lufthavn Invest → Lufthavndrift AS.

De samme ordførerne som representerer kommunene i kraftselskapet, sitter altså også sentralt i eierorganet for havneselskapet som er storaksjonær i flyplassdriften.

Høyre startet ikke historien i 2023

Partiets ansvarslinje begynner heller ikke med Marhaug og Bua.

Den private driftsmodellen på Haugesund lufthavn ble etablert under den Høyre-ledede Solberg-regjeringen.

I statsbudsjettet for 2016 viste regjeringen til Sundvolden-erklæringen, der Høyre og Frp hadde slått fast at kommuner og private skulle få delta mer i utviklingen av flyplasser.

Haugesund ble valgt som pilot.

Samferdselsdepartementet startet arbeidet med tjenestekonsesjonen i november 2016. Modellen innebar at Avinor fortsatt skulle eie flyplassen, mens et annet selskap skulle overta hele drifts- og vedlikeholdsansvaret og den økonomiske risikoen.

I mai 2019 overtok Lufthavndrift AS driften.

Regjeringen visste at Avinor var sikkerhetsnettet

Et av de mest interessante punktene i det opprinnelige regjeringsdokumentet er hva Høyre/Frp-regjeringen allerede i 2016 skrev dersom eksperimentet ikke lyktes:

Hvis konsesjonshaveren ikke klarte å opprettholde driften, skulle ansvaret tilbakeføres til Avinor.

Det ble samtidig slått fast at den lokale operatøren skulle bære risikoen, og at staten ikke skulle gi driftstilskudd som en del av modellen.

Dermed var Avinor-alternativet innebygd helt fra starten.

Likevel har deler av den lokale politiske debatten senere blitt ført som om motstand mot nye kommunale millioner kunne sette selve flyplassen i fare.

Lønning gikk til angrep på skeptikerne

Dette ble særlig synlig sommeren 2025.

Da Karmøy-politikere stilte spørsmål ved videre flyplassengasjement gjennom Karmsund Havn, gikk Harald Lønning (H) i Haugesund hardt ut.

Han sa til Haugesunds Avis at han fryktet et flertall i Karmøy skulle bli «lurt» til å stemme mot selskapsendringen og spurte:

– Hva i all verden holder de på med?

Lønning argumenterte med at lokalt engasjement måtte til for å «sikre at vi har en flyplass» også etter Rogfast.

Men den statlige modellen som Høyre selv hadde vært med på å etablere, hadde fra første dag slått fast at Avinor skulle kunne ta driften tilbake dersom den lokale operatøren mislyktes.

Kritikerne ble framstilt som problemet

Robin Hult (Ap) og andre i Karmøy hadde i flere år advart mot mer offentlig pengebruk.

De stilte spørsmål ved hvorfor Karmsund Havn fortsatt var inne, hvorfor eierstrukturen ikke var endret innen den vedtatte fristen 1. januar 2025, og hvorfor nye millioner stadig måtte inn.

Havnestyret selv hadde allerede i 2022 anbefalt å selge seg ut.

Likevel fortsatte modellen.

I nye vedtekter for et planlagt Karmsund Havn AS ble det til og med skrevet eksplisitt inn at selskapet kunne eie selskaper som drev Haugesund lufthavn.

Høyre sitter i flere ender av beslutningskjeden

Når historien samles, blir Høyres posisjon vanskelig å komme utenom:

Solberg-regjeringen etablerte forsøket med lokal drift.

Lokale Høyre-miljøer har vært blant de sterkeste forkjemperne for videre lokal drift.

Ole Henrik Nesheim ledet forhandlingene som sikret Høyre ordførervervet på Karmøy.

Leiv Arne Marhaug fikk deretter sentrale eierroller i Haugaland Kraft og Karmsund Havn.

Nils Konrad Bua har tilsvarende roller på Haugesund-siden og leder Havnerådet.

Harald Lønning gikk offentlig ut mot dem som ønsket å bremse utviklingen.

Og da Lufthavndrift igjen trengte kapital i 2025, ble det organisert egne ressursgrupper sammen med næringsforeninger for å vurdere hvordan lokal drift kunne videreføres.

Millionene er tapt

Fasiten i 2026 er tung.

Kommunene står overfor tap på rundt 20 millioner kroner i lån.

Haugaland Kraft taper rundt 10 millioner.

Karmsund Havns investering på rundt 15 millioner kroner anses også som tapt.

Det betyr ikke at Høyre alene har vedtatt alle disse disposisjonene.

Flere saker har hatt bred politisk støtte på tvers av partiene, og både kommunale administrasjoner, styrer, andre politiske partier og private eiere har hatt sentrale roller.

Men det fritar ikke Høyre for et betydelig politisk ansvar.

Partiet satt ved regjeringsmakten da modellen ble etablert, og Høyre-politikere har senere sittet i flere av de mest sentrale lokale maktposisjonene mens modellen ble videreført.

Nå må Høyre svare

Når den økonomiske regningen nå foreligger, er det derfor naturlig å stille Høyre noen grunnleggende spørsmål:

Hvorfor fortsatte partiets politikere å arbeide for lokal drift etter at problemene var blitt kjent?

Hvorfor ble kritikerne møtt med påstander om at de risikerte flyplassens framtid når Avinor-alternativet hadde vært kjent helt siden 2016?

Hvorfor ble den vedtatte exit-fristen for Karmsund Havn ikke gjennomført?

Og tar Høyres sentrale politikere i Haugesund og Karmøy nå politisk ansvar for at kommunale og offentlig kontrollerte millioner er gått tapt?

For flyplassaken handler ikke lenger bare om hvem som skal drive Haugesund lufthavn.

Den handler også om hvem som satt med makten mens pengene forsvant.