Karmsund Havn frifunnet i innsynssak etter naboklage

Haugaland og Sunnhordland tingrett har frifunnet Karmsund Havn IKS i en prinsipiell sak om dokumentinnsyn. Retten konkluderer med at havneselskapet i hovedsak driver kommersiell virksomhet og derfor ikke omfattes av offentleglova.

Juss: Søksmålet ble reist av en nabo på Killingøy som over tid har vært plaget av støy og lys fra havnevirksomheten. Naboen krevde innsyn i interne dokumenter for å få bedre oversikt over driften og miljøpåvirkningen, men Karmsund Havn avslo kravet.

Tingretten slo fast at havneselskapet driver i direkte konkurranse med private aktører, og at om lag 95 prosent av virksomheten er kommersiell. De lovpålagte forvaltningsoppgavene utgjør bare en mindre del av virksomheten.

Uenig med Statsforvalteren

Før saken kom for retten hadde Statsforvalteren i Rogaland kommet til motsatt konklusjon. Statsforvalteren mente at selskapets konkursforbud og kommunale garanti gir en økonomisk fordel som gjør at offentleglova bør gjelde.

Retten erkjente at dette gir en viss fordel, men mente den ikke er stor nok til å endre vurderingen av at Karmsund Havn konkurrerer på tilnærmet like vilkår som private virksomheter.

Har delt omfattende informasjon

Dommen viser samtidig til at Karmsund Havn allerede har gitt naboen og den lokale velforeningen omfattende informasjon gjennom dialog. Dette omfatter blant annet støyrapporter, oversikter over skipstrafikk og dokumentasjon av tiltak som etablering av landstrøm for å redusere støy.

– Endrer ikke vår praksis

Havnedirektør Torfinn Gaupås sier Karmsund Havn er tilfreds med avgjørelsen.

– Karmsund Havn tar dommen til etterretning, og er fornøyde med at den i hovedsak reflekterer vårt syn på spørsmålet. Generelt ønsker Karmsund Havn å være åpen og dele informasjon om virksomheten på en hensiktsmessig måte gjennom relevante kanaler, også i fremtiden. Dommen endrer ikke Karmsund Havns syn på dette, sier Gaupås.

Ingen må betale motpartens kostnader

Selv om Karmsund Havn ble frifunnet, bestemte tingretten at hver av partene må dekke sine egne advokatutgifter. Retten begrunner dette med at saken er prinsipielt viktig, har stor betydning for naboene og at Statsforvalteren tidligere hadde vurdert regelverket annerledes.