Investeringsboom i landbruket – strengere prioriteringer for støtte i 2027

Langt flere bønder søker investeringsstøtte enn det er penger til. I Rogaland skjerpes derfor prioriteringene for 2027, med sterkere vekt på økonomi, gjeld, ressursgrunnlag og hvor stor effekt investeringen faktisk vil ha.

LANDBRUK: Innovasjon Norge har mottatt langt flere søknader om investeringsstøtte enn det som ventes å være tilgjengelige midler til neste år.

Partnerskapet for landbruket i Rogaland har derfor diskutert hvordan pengene kan brukes slik at flest mulig gode og framtidsrettede prosjekter får finansiering.

Melkefjøs prioriteres

For prosjekter knyttet til melkefjøs skal det blant annet legges vekt på tilgjengelig melkekvote, forholdet mellom kvote og planlagt kapasitet, eget grovfôrgrunnlag og særlige distriktshensyn.

Det finnes også i 2027 en egen nasjonal pott på 100 millioner kroner til melkefjøs, men Rogaland kan få mindre fra denne enn tidligere år.

Nye regler for ordningen er ventet rundt årsskiftet.

Vil sikre penger til gris

Det er også enighet om å prioritere midler til SPF-omstilling i svinenæringen.

Særlig purkeringer der investeringene skjer samlet, skal prioriteres foran rene slaktegrisprodusenter.

Sau og ammeku nedprioriteres

Prosjekter innen sau- og ammekuproduksjon blir i utgangspunktet ikke prioritert, med unntak av mindre vedlikehold i forbindelse med generasjonsskifte.

Statsforvalteren anbefaler derfor at søknader om støtte til prosjekter utenfor melk og SPF-omstilling for gris i hovedsak ikke fremmes i 2026.

Gjødsellager og biogass

Det ble også diskutert støtte til gjødsellager, muligheten for å kombinere ordninger med SMIL-midler og nye krav til dekke over gjødsellager.

Tilpasninger på gårdsbruk for levering til biogassanlegg og behovet for avtaler før støtte til biorestlager kan gis, er også blant temaene som vurderes.

Potten for fornybar energi er allerede brukt opp for 2026.

Høye byggekostnader skaper utfordringer

De høye byggekostnadene gjør det vanskeligere å få flere prosjekter realisert.

Innovasjon Norge ønsker derfor tettere samarbeid med banker, regnskapsmiljøer og fjøsplanleggere for å få fram rimeligere og mer nøkterne løsninger.

Dette skal også tas opp på et planlagt webinar i desember.

Flere behov står i kø

Hovedkonklusjonen er at den sterke investeringsviljen i landbruket er positiv, men at midlene må prioriteres langt strengere.

Målet er å få finansiert de beste prosjektene først, samtidig som bønder som ikke får støtte i første omgang oppfordres til å ikke gi opp.

På sikt håper partene at investeringstoppen i nye melkefjøs avtar, slik at andre nødvendige investeringer, blant annet knyttet til dyrevelferd, kan få større plass.