Nytt fiskefôr uten fiskemel og fiskeolje – kan få stor betydning for oppdrett på Vestlandet

Amerikanske forskere har klart å erstatte både fiskemel og fiskeolje med mikroalger og rapsolje i fôr til oppdrettsørret. Fisken vokste like godt som med tradisjonelt fôr, samtidig som næringsverdien ble opprettholdt. Oppdagelsen kan på sikt få stor betydning for oppdrettsnæringen på Haugalandet og i Sunnhordland, der fôr er en av de største kostnadene.

HAVBRUK: Forskere ved University of California, Santa Cruz har utviklet et forsøksfôr som ikke inneholder fiskemel eller fiskeolje fra villfanget fisk.

I en studie som varte i 84 dager, undersøkte forskerne hvordan regnbueørret reagerte på forskjellige kombinasjoner av mikroalger og rapsolje.

Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet *Antioxidants* og omtalt av Phys.org fredag 13. november.

Erstattet alle marine fôrråvarer

Tradisjonelt har fiskemel og fiskeolje vært viktige ingredienser i oppdrettsfôr fordi de inneholder proteiner, essensielle fettsyrer og andre næringsstoffer som fisken trenger.

Men tilgangen på slike råvarer er begrenset, samtidig som etterspørselen øker.

Forskerne brukte to forskjellige mikroalger, *Nannochloropsis oculata* og *Schizochytrium*, kombinert med rapsolje.

Den beste blandingen erstattet samtlige fiskebaserte ingredienser uten at forskerne fant vesentlige forskjeller i vekst eller fôrutnyttelse sammenlignet med tradisjonelt fôr.

Forsøkene viste også at fisken beholdt en gunstig ernæringsmessig sammensetning.

En annen blanding, der algeolje ble brukt i stedet for hele algeceller, ga imidlertid svakere vekst. Det viser at sammensetningen er avgjørende.

Kan få betydning for Bømlo og Haugalandet

På Haugalandet og i Sunnhordland er oppdrett en viktig næring, med store produksjonsmiljøer blant annet på Bømlo, i Tysvær og i Vindafjord.

For oppdrettsselskaper som Bremnes Seashore og andre produsenter i regionen er fôrkostnadene avgjørende for lønnsomheten.

Ifølge en offentlig norsk utredning utgjør fiskefôr rundt 40 prosent av de samlede produksjonskostnadene i matfiskproduksjon.

Det betyr at selv relativt små forbedringer i fôrpris eller fôrutnyttelse kan få betydelige økonomiske konsekvenser.

Dersom nye algebaserte råvarer kan produseres billig og i store mengder, kan de på sikt bidra til lavere kostnader og redusert avhengighet av villfisk.

Det er foreløpig ikke dokumentert at den amerikanske fôrblandingen vil gi samme resultater hos atlantisk laks som hos regnbueørret.

Norske produsenter arbeider allerede med alternativer

Utviklingen skjer samtidig som norske fôrprodusenter forsøker å redusere bruken av marine råvarer.

Skretting opplyser i sin bærekraftsrapport for 2025 at selskapet brukte råvarer tilsvarende 0,48 kilo villfisk per kilo produsert fôr.

Selskapet mener samtidig at det teknisk er mulig å produsere vekstfôr til laks helt uten marine ingredienser.

Utfordringen er blant annet pris, tilgang på råvarer og riktig sammensetning av næringsstoffer.

Også andre norske og internasjonale produsenter har tatt i bruk algeoljer som alternativ til deler av fiskeoljen.

Det amerikanske forskningsresultatet er derfor ikke det første forsøket på å lage fiskefôr uten marine råvarer, men gir ny dokumentasjon på at en kombinasjon av mikroalger kan fungere godt.

Fôrprisene presser oppdretterne

Behovet for alternative råvarer er særlig aktuelt nå som fôrprisene fortsatt legger press på oppdrettsnæringen.

Grieg Seafood opplyste denne uken at selskapet har redusert virkningen av økte fôrpriser med omtrent 50 prosent ved å ta i bruk fjørfebaserte ingredienser i fôret.

Selskapet har nå hovedtyngden av sin oppdrettsvirksomhet i Rogaland.

Grieg rapporterte produksjonskostnader på 71,70 kroner per kilo i tredje kvartal, mot 70,40 kroner året før.

Selskapet forventer at kostnadene kan reduseres til rundt 67 kroner per kilo i 2027.

Dette illustrerer hvor viktig utviklingen av nye og rimeligere fôrråvarer er for næringen.

Kan redusere presset på villfisk

Mye av fiskemelet og fiskeoljen som brukes internasjonalt, kommer fra små pelagiske fiskearter som ansjos og sardiner.

Disse artene er samtidig viktige som mat for større fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Ved å erstatte deler av råvarene med mikroalger kan oppdrettsnæringen redusere presset på disse bestandene.

Mikroalger kan dessuten dyrkes i saltvann og trenger derfor ikke konkurrere med landbruket om ferskvann.

Forskerne peker også på muligheten for å bruke rester fra produksjon av algeoljer til kosttilskudd og andre produkter.

Dermed kan råvarer som i dag har begrenset kommersiell verdi, bli en ressurs for havbruksnæringen.

Kan bli en ny industri på Vestlandet

Dersom algebaserte fôrråvarer blir konkurransedyktige i stor skala, kan det også skape muligheter for nye leverandører og produksjonsanlegg.

Vestlandet har allerede omfattende kompetanse innen havbruk, bioteknologi, prosessindustri og marin forskning.

En fremtidig produksjon av algeingredienser kan derfor bli interessant for industrimiljøene på Haugalandet og i Sunnhordland.

Men dette er foreløpig en mulig industriell utvikling, ikke konkrete etableringsplaner som følger av den amerikanske studien.

Må testes på laks i større skala

Forskerne understreker at resultatene fortsatt må bekreftes gjennom større forsøk.

Selv om forsøksfôret fungerte godt på regnbueørret, gjenstår undersøkelser av langtidseffekter, fiskehelse, råvaretilgang og økonomi.

De første beregningene tyder på at fôret kan bli konkurransedyktig med tradisjonelle alternativer, men kostnadsforskjellene var ikke statistisk sikre.

For oppdrettsnæringen på Haugalandet og i Sunnhordland kan utviklingen likevel bli viktig. Dersom forskerne lykkes med å produsere rimelige, næringsrike fôrråvarer uten bruk av villfisk, kan det både redusere miljøbelastningen og styrke konkurranseevnen til norsk havbruk.

Kilder: University of California, Santa Cruz / Phys.org, 13. november 2026, *Antioxidants*, Skretting, Grieg Seafood og NOU 2026:13.