Fredsprisvinnerens løfte fra bak murene: – Skal kjempe videre

Krig og konflikter: Mohammadi er fengslet 13 ganger og dømt fem ganger. Til sammen er hun dømt til 31 år i fengsel og 154 piskeslag, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen under kunngjøringen fredag.

– Mohammadi er fortsatt i fengsel mens jeg snakker nå, sa Reiss-Andersen.

Etter kunngjøringen kom kravene fra FN, flere land og internasjonale organisasjoner: Mohammadi må løslates.

Fra Iran kom derimot en uttalelse om at Vesten gir henne prisen for sine «handlinger mot Irans nasjonale sikkerhet». Ved Irans ambassade i Oslo møtte NTB ambassadeansatte som ikke syntes å være klar over at hun får prisen. Ambassadøren ga via dem beskjed om at han foreløpig ikke ville la seg intervjue om prisen.

– Jeg vil aldri slutte å strebe for demokrati, frihet og likhet, sier hun i uttalelsen fredag.

– Nobels fredspris vil gjøre meg mer motstandsdyktig, besluttsom, håpefull og entusiastisk, legger hun til.

Hun beskrives som en knalltøft aktivist. Hun har sittet fengslet siden 16. november 2021. Da ble blant annet nominasjonen av henne til Nobels fredspris brukt som argument for at hun jobbet for fiendtlige interesser.

Nå krever FN og flere at hun løslates og får komme til Norge for å motta fredsprisen.

– Mohammadis sak er et symbol på den enorme risikoen kvinner tar for å forsvare rettighetene til alle iranere. Vi ber om løslatelsen av henne og alle menneskerettighetsforkjempere som er fengslet i Iran, sier Elizabeth Throssell, talskvinne for FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Ektemannen Taghi Rahmani sier at fredsprisen kommer til å styrke hele bevegelsen. Han er selv journalist og aktivist.

– Denne nobelprisen kommer til å gi mot til Narges’ kamp for menneskerettigheter, men enda viktigere, dette er faktisk en pris til kvinnen, livet og frihetsbevegelsen, sier han i et intervju med Reuters.

– Det er et godt spørsmål. Nobelkomiteen er alltid opptatt av om prisene deres legger sten til byrden. Dette er en som har valgt å jobbe for menneskerettigheter vel vitende om at hun risikerer mye, sier Urdal.

På spørsmål fra NTB om hvordan prisen kan påvirke Mohammadis sikkerhetssituasjon, sa Reiss-Andersen at det er umulig å forutse.

– Hun er allerede i fengsel. I tre tiår, siden hun var student, har hun levd et liv med en kalkulert risiko. Hun har besluttet at hun vil gjøre det rette uansett hva prisen er.

– Demonstrantenes slagord, «kvinne – liv – frihet», er dekkende for Narges Mohammadis innsats og dedikasjon, sa Nobelkomiteens leder.

– Under mottoet deltok flere hundre tusen iranere i fredelige protester mot myndighetenes brutalitet og kvinneundertrykking. Prestestyret slo hardt ned på protestene. Mer enn 500 demonstranter ble drept, sa Nobelkomiteens leder.

– Det var ganske sterkt. Det kom tårer, både på grunn av at det er vondt å tenke på hvordan folk som Mohammadi har det, men det er også gledelig å tenke på hvor mye dette kan bety for dem som føler seg alene i kampen for likestilling og demokratiet, sier stortingspresidenten til NTB.

Han tror ikke at fredsprisvinneren selv vil få muligheten til å komme til Oslo i desember for å motta prisen.

– Det vil trolig ikke skje. I tillegg til å sitte i fengsel har hun jo også reiseforbud fra regimet. Jeg håper likevel at familien som er i eksil, har mulighet til å komme og motta prisen.

Mohammadi har jobbet tett med Pen America, og Nossel mener fredsprisen er svært fortjent.

– Narges er en som har ofret så mye og vært ut og inn av fengsel i hele sitt liv. Hun er atskilt fra ektemannen og barna. Stemmen hennes er viktig. Når verden forstår kampen hun kjemper, vil de stille seg bak henne, sier Pen America-sjefen.

Han sier det er vanskelig å tro at søsteren har vunnet prisen.

– Det har vært et veldig vanskelig år for alle i Iran. Narges har alltid vært foran i aktivisme og menneskerettigheter, sier han også til kanalen.

– Det myndighetene kanskje ikke forstår, er at jo mer de fengsler oss, jo sterkere blir vi, skrev Mohammadi.

Mohammadi anklaget da Iran for å føre en politikk med vold mot kvinner.

– Men de vil ikke klare å skremme eller holde dem tilbake. Kvinner gir ikke opp, skrev fredsprisvinneren.

Mohammadi har selv kommet med en uttalelse fra fengselet i Iran, via The New York Times. Hun lover å bli værende i hjemlandet og fortsette sitt arbeid, selv om det måtte innebære å sitte i fengsel resten av livet.

Mohammadi (51) er visepresident i organisasjonen Forsvarere av menneskerettigheter (DHRC), som ledes av den tidligere fredsprisvinneren Shirin Ebadi.

– Jeg tror at hvis det internasjonale samfunnet legger et press på Iran, kan det være håp om at hun får komme til Oslo. Det vil være en tydelig symbolikk hvis stolen hennes blir stående tom, sier Prio-direktør Henrik Urdal til NTB.

Et spørsmål som ble stilt fredag, er om prisen er en beskyttelse for Mohammadi – eller om den forverrer sikkerhetssituasjonen hennes.

I begrunnelsen viste Reiss-Andersen til de store protestene i Iran i fjor etter at den unge aktivisten Mahsa Amini ble drept i det iranske moralpolitiets varetekt.

Den norske stortingspresidenten Masud Gharahkhani, som er fra Iran, gråt da han fikk høre om fredsprisen.

– Myndighetene har ingen rett til å holde henne innesperret. Hvis de hadde forstått hva som ville bedret deres rykte internasjonalt, ville de ha satt henne fri og latt henne dra ut. Det er mitt budskap til dem, sier Suzanne Nossel, daglig leder for Pen America, til NTB.

Fredsprisvinnerens bror Hamidreza Mohammedi, som bor i Oslo, sier til TV 2 at søsteren alltid har vært langt fremme når det gjelder menneskerettigheter.

Fredsprisvinneren selv har vært aktiv bak murene og skrev i september en kronikk i The New York Times.