Batteridrevet tungmaskin imponerer i nye Røldalstunnelen

En 25 tonn tung batteridrevet hjullaster er testet under byggingen av den nye Røldalstunnelen på E134. Erfaringene er så gode at entreprenøren nå har bestilt en enda større elektrisk maskin på 40 tonn.

E134: Statens vegvesen mener erfaringene fra tunnelbyggingen mellom Røldal og Seljestad viser at batterielektriske anleggsmaskiner nå kan gjøre oppgaver som inntil nylig i praksis var forbeholdt dieseldrevne maskiner.

På anlegget har Metrostav Norge AS testet en 25 tonn tung LiuGong 870HE Max. Entreprenøren har nå bestilt en ny batteridrevet hjullaster på 40 tonn, som etter planen skal tas i bruk i løpet av høsten.

– Tunneldrift med null utslipp var utenkelig for kort tid siden, men nå ser vi at entreprenører og maskinleverandører klarer å levere på kravet. Det er veldig spennende, sier prosjektleder Frode Lykkebø i Statens vegvesen.

Strenge krav i Røldalstunnelen

På den ene siden av den nye Røldalstunnelen er det krav om helt utslippsfri utlasting og massetransport.

Det innebærer at store mengder sprengt fjell skal lastes og transporteres uten bruk av tradisjonelle dieselmaskiner.

Vegvesenet har allerede stilt særskilte nullutslippskrav til arbeid fra Liamyrane-siden. Blant annet skal massetransporten der være utslippsfri eller gå på biogass.

12,4 kilometer gjennom fjellet

Den nye Røldalstunnelen blir rundt 12,4 kilometer lang og utgjør hoveddelen av første byggetrinn på E134 mellom Røldal og Seljestad.

Tunnelen skal erstatte dagens Røldalstunnel og Seljestadtunnelen og fjerne de krevende stigningene gjennom Håradalen. Når prosjektet står ferdig, blir kjøreveien rundt 6,4 kilometer kortere og høydeforskjellene reduseres med omkring 1.000 meter. For tungtransporten regner Vegvesenet med rundt 18 minutter kortere kjøretid.

Gjennomslag i tunnelen er planlagt i 2028, mens den nye E134-strekningen etter dagens fremdriftsplan skal åpne i desember 2030. Statens vegvesen

Kan gi bedre luft for tunnelarbeiderne

En viktig gevinst ved batteridrift er arbeidsmiljøet inne i tunnelen.

Store dieseldrevne hjullastere slipper ut både eksos og partikler i et lukket arbeidsmiljø. Med elektriske maskiner forsvinner de lokale eksosutslippene, samtidig som behovet for ventilasjon knyttet til dieselavgasser kan reduseres.

Erfaringer fra både E134-prosjektet og E6 Megården–Sommerset viser ifølge Statens vegvesen at de batteridrevne maskinene nå kan levere ytelse på nivå med tilsvarende dieselmaskiner.

Kan også kutte kostnadene

Det kan også være betydelige penger å spare.

Ifølge Statens vegvesen kan en stor hjullaster bruke opptil 1.000 liter diesel i løpet av et 12 timers skift. Overgangen til strøm kan derfor gi betydelig lavere energikostnader, særlig på anlegg hvor tilstrekkelig strømkapasitet allerede er tilgjengelig.

Samtidig krever utviklingen at store veganlegg får kraftige nok strømtilkoblinger til både hurtiglading og samtidig drift av andre elektriske maskiner.

Kan påvirke fremtidige tunnelprosjekter

Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene fra utbyggingsprosjektene med 55 prosent fra 2020 til 2030.

Erfaringene fra Røldalstunnelen blir nå brukt når Vegvesenet vurderer hvor strenge krav som kan stilles til elektriske anleggsmaskiner i kommende tunnel- og veiprosjekter.

Prosjektet Røldal–Seljestad er første byggetrinn i den større utbyggingen av E134 mellom Vågsli og Seljestad.