OECD ser med bekymring på norsk offentlig pengebruk
Norge bør stramme inn den offentlige pengebruken, mener OECD, som blant annet peker på en kostbar distriktspolitikk og dyr sykelønnsordning.
Økonomi og næringsliv: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fikk torsdag overlevert rapporten fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Organisasjonen har sett på status i norsk økonomi og kommer med anbefalinger til regjeringen om hvordan viktige utfordringer bør møtes.
– Rapporter som dette er viktige fordi de ser økonomien vår fra utsiden, sa Vedum, og takket for analyse og anbefalinger.
Enkelte deler av rapporten vil nok skape diskusjon, erkjente han, og skjøt inn at Norge ikke er forpliktet til å følge OECDs råd.
– Vi ser at rapporten er på linje med vår analyse av norsk økonomi. Og det er en interessant oversikt over offentlig sektor, sa finansministeren.
– Levestandarden er den høyeste i OECD-området. Men avstanden til de andre landene har minket i løpet av de siste 15 årene, sa direktør for landrapporter Luiz de Mello da han la fram rapporten.
Organisasjonen retter en advarende pekefinger når det gjelder pengebruken og ga et tydelig råd: Finanspolitikken bør strammes inn.
– Finanspolitikken er ekspansiv, og synkende oljeinntekter kan utgjøre en risiko for langsiktig bærekraft i offentlige finanser, skriver organisasjonen i rapporten.
Statens utgifter øker raskt og ligger veldig høyt i internasjonal sammenligning, påpekes det i rapporten. Utgiftene har steget mer enn fastlands-BNP og skatteinntektene. Framover kommer det til å kreves mer penger til eldre, forsvar og klima, slik det også vil være i andre land.
* Budsjettet settes kun for ett år av gangen, noe som gjør planlegging på sikt vanskelig. Her skiller Norge seg fra de fleste andre land.
* Det kan settes maksgrense på utgifter, for eksempel som andel av BNP. Dessuten bør revisjon av pengebruken integreres bedre i selve budsjettprosessen.
* Norges skattetrykk topper OECD-gjennomsnittet, til tross for at vi også har høye oljeinntekter.
* Distriktspolitikken bør blir mer kostnadsbevisst. Man bør se på kommunestrukturen og vurdere sammenslåinger og mer samarbeid, i hvert fall for små kommuner.
* Syke- og uføretrygdreformer har hatt begrenset uttelling så langt. Pengebruken på disse områdene er fire ganger høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
* Investeringene i infrastruktur er svært høye. Det omfatter prosjekter med lav kost-nytteverdi. OECD mener Norge oftere bør evaluere prosjekter som settes i gang.
* Støtteordninger til landbruket er høye. OECD forstår argumenter om distrikter og matsikkerhet, men mener vi bør se mer på kostnadseffektiviteten i ordningene.
Men produktivitetsveksten er på 0,5 prosent, som fortsatt er litt under snittet. Dessuten dras veksten opp av petroleumssektoren. Om man bare ser på fastlandsøkonomien, er det en mer urovekkende utvikling, ifølge OECD.
I tillegg er det avstand mellom behov og tilbud av arbeidskraft på enkelte områder, særlig innen tekniske yrker og helsesektoren, påpekes det. Dette gapet har blitt tydeligere nå enn før, mente de Mello.
Norske elever gjør det dårligere enn gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag – og utviklingen startet lenge før pandemien.
– Dette til tross for at dere ligger helt i toppen når det gjelder pengebruk på utdanning, sa han. OECD-direktøren mener mulige løsninger er å kutte på kravet om lærertetthet, styrke lærernes kvalifikasjoner, justere stipendsystemet og kutte ned på mobilbruken i skolen.
Boligmarkedene har avkjølt seg, men boligprisene er fortsatt høye. OECD bemerker at norske boligeiere er de mest gjeldstyngede blant alle landene, og at tilgangen på boliger til overkommelig pris er lav.
OECD mener Norge kan gjøre mer for å legge til rette for å utvide boligtilbudet, særlig i urbane områder. Spesielt kan man se på muligheten for tettere byrom og grøntområder i nærheten av knutepunkter for kollektivtransport.
Som vanlig scorer Norge godt på en rekke områder sammenlignet med andre OECD-land.
Det er flere ting å ta tak i, ifølge rapporten:
Når det gjelder arbeidsmarkedet, får Norge ros for å være et av de mest produktive av de 38 landene i OECD-området. Arbeidsmarkedet er stramt og ledigheten lav.
De Mello mener Norge må gjøre mer for å tilpasse tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Han knyttet utviklingen opp til skole og utdanning – som lenge har blinket med advarsel.
Overordnet påpeker rapporten at inflasjonen fortsatt ligger høyt, men at prisstigningen ventes å slakke av til målet om 2 prosent. Men det hefter usikkerhet ved anslagene, påpeker organisasjonen.
(©NTB)