EU-presidenten vil dra EU mot krigsøkonomi

Krig og konflikter: Torsdag og fredag samles EUs 27 stats- og regjeringssjefer til toppmøte i Brussel.

Der topper krigen i Ukraina nok en gang agendaen. Krigen gikk nylig inn i sitt tredje år. Samtidig er det ti år siden Russland annekterte Krim.

– Det viktigste på dette møtet blir å sende et sterkt og utvetydig signal om at EU er ufravikelig i sin støtte Ukraina, så lenge det trengs, sier en høytstående EU-kilde.

– På dette kritiske tidspunktet vil EU og medlemslandene få fortgang i og intensivere leveringen av nødvendig militær assistanse, heter det i et utkast til slutterklæring som NTB har fått innsyn i.

Blant annet er det ventet at EU-lederne vil gi en endelig tommel opp for å bruke mesteparten av avkastningen fra fryste russiske midler til å kjøpe våpen til Ukraina. I alt dreier det seg om 2,5-3 milliarder euro i året.

Ifølge en annen EU-kilde er det stor oppslutning om dette blant EUs ledere. Men ett land, som vanlig Ungarn, er skeptisk.

I tillegg er det stor oppslutning om det tsjekkiske initiativet om å skaffe 800.000 artillerigranater til Ukraina fra land utenfor Europa. Minst 20 land har meldt seg på, og store beløp skal være lovet.

Hvor granatene kommer fra, er derimot uvisst.

– Nå som vi står overfor den største sikkerhetstrusselen siden andre verdenskrig, er det på høy tid at vi tar radikale og konkrete grep for å være forsvarsberedte og sette EUs økonomi på «krigsfot», skriver Michel.

Russland har for lengst innført en krigsøkonomi, der landets våpenindustri produserer uten stans.

Også i EU er det stor enighet om å øke våpenproduksjonen og blant annet gå til felles innkjøp. Men landene er splittet når det gjelder hvordan dette skal finansieres.

– Økonomisk gjør vi ikke nok, erkjenner en høytstående EU-kilde.

Et av forslagene som ligger på bordet, er å endre mandatet til Den europeiske investeringsbanken EIB for å tillate investeringer i våpenproduksjon.

– Det vil være et sterkt signal til investorer og et viktig skritt, sier EU-kildene.

Planen er å vedta en ny, felles uttalelse med krav om våpenhvile.

Før jul var det knallhard tautrekking mellom landene om EU skulle gå inn for en «humanitær pause» eller «pauser» i krigføringen.

I forslaget til tekst som ligger på bordet, heter det at «EU ber om en umiddelbar humanitær pause som leder til en bærekraftig våpenhvile».

– Vi har stor støtte, men vi trenger enstemmighet, sier EU-kilden, som påpeker at EU fortsatt er delt i to leirer når det gjelder Israel og palestinerne.

Både Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og statsministrene fra Island og Liechtenstein vil være til stede.

Utfallet av møtet kan bli at Ukraina får mer våpen, raskere.

Også forsvar og sikkerhet står høyt på agendaen. Nå er det tid for et paradigmeskifte, skriver EU-president Charles Michel i et brev til EU-toppene.

Også krigen på Gazastripen er tema på EU-toppmøtet, med FNs generalsekretær António Guterres som gjest.

Et litt mer fredfylt punkt på programmet skjer på toppmøtets andre dag fredag. Da er en time viet til en markering av at EØS-avtalen er 30 år.

(©NTB)