Sosial kompetanse er blitt datingens største felle

Vi har blitt så flinke til å være hyggelige på første date at vi ikke lenger vet om kjemien er ekte. Stadig flere beskriver dating som en rolle de spiller, ikke et møte de er til stede i.

Dating: Kvelden startet med en tilståelse. Mannen satte seg ned og sa at han hadde gruet seg i timevis. Tre øl senere var nervene glemt, samtalen gikk lett, og kvinnen i den andre enden av bordet var overbevist om at hun hadde reddet kvelden. Så kom dommen: Han «følte ikke daten helt».

Historien er hentet fra VG-spaltist Rakel Kraft Biørnstad, men den treffer noe mange kjenner igjen. Biørnstad skriver at hun har blitt så god på dating at hun av og til ikke vet om hun har hatt god kjemi med noen, eller om hun bare har vært flink til å være på date. En venninne har beskrevet det samme. En leser forteller at hun spiller en rolle overfor menn hun flørter med, mens hun innerst inne håper at noen avslører bløffen.

Den generiske, hyggelige stemningen

Spørsmålet de stiller er ubehagelig: Hva hjelper det å mestre samtalen på første date, hvis målet er å bli sett? Ingen leter etter et generisk, hyggelig forhold. Likevel er det nettopp den versjonen vi øver oss på å fremføre.

Dating har blitt en nettvane

Konteksten er en datingkultur som i stor grad har flyttet til skjermen. I en nordisk undersøkelse fra TNS SIFO var det omtrent dobbelt så vanlig å møte partneren på nett som ute på byen. Undersøkelsen er noen år gammel, men tendensen er tydelig. Det er heller ikke bare skjermen som tærer. En YouGov-undersøkelse for Match blant 1003 nordmenn som har prøvd nettdating, viste at 66 prosent er helt eller ganske enige i at nettdating åpner for uønsket eller dårlig oppførsel. Samtidig svarte 67 prosent av dem som var i et forhold, at de hadde funnet sin nåværende partner via nettet. Metoden fungerer altså, men den koster.

Dating-utbrenthet

Internasjonal forskning har begynt å gi fenomenet et navn. En fersk artikkel i Springer beskriver hvordan appene oppmuntrer til strategier som raske og parallelle dater, ghosting, standardiserte meldinger og strømlinjeformet selvpresentasjon, og hvordan dette bidrar til det forfatterne kaller «mobile-online-dating fatigue». Forfatterne påpeker samtidig at forskningen på feltet fortsatt er underutviklet.
springer

Tallene fra USA er tydeligere. I en Forbes Health-undersøkelse blant 1000 appbrukere sa 78 prosent at de til tider, ofte eller alltid har følt seg utmattet av dating-apper, og gjennomsnittsbrukeren bruker 51 minutter om dagen på å sveipe. Det samme materialet viser at én av fem innrømmer å ha løyet om alderen sin. Undersøkelsen er amerikansk og bestilt av en kommersiell aktør, så den kan ikke overføres direkte til Norge. Den peker likevel i samme retning som Biørnstads erfaring: Det som slites ned, er ikke bare tiden, men troen på at noen faktisk ser oss.

Er skuespillet et problem?

Biørnstad er selv forsonende. Situasjonen er konstruert, og de færreste klarer å være seg selv fullt ut overfor en fremmed. Hun mener et glimt av interesse er nok til å dra på date nummer to, og at den andre ikke trenger å være gjennomskuet etter én kveld. Poenget med en date er ikke å bli avslørt, men å finne ut om dette mennesket er noe for deg.

Det er et nyttig perspektiv. Det er neppe skuespillet i seg selv som gjør oss utslitte. Det blir problematisk når det aldri tar slutt, og når vi øver på å være tilgjengelige for alle, uten å våge å være noe for noen.

Slik kan du bryte mønsteret

• Still færre «intervjuspørsmål». Interesse for den andre er bra, men ikke gjem deg bak den.
• Si noe ekte tidlig. En liten ærlig bemerkning virker som et filter, og de som ikke liker den, er uansett ikke riktig match.
• Spør deg selv hvorfor du er der. Er du nysgjerrig på personen, eller vil du bare unngå å være singel?
• Godta at «ikke helt» er et ærlig svar. Daten i VG-spalten var klønete, men ærlig, og det var faktisk poenget.