Ordførerne presset fram flyplassatsing uten behandling i kommunestyrene – KPMG slo alarm allerede i 2021

KPMG fant at Karmsund Havns flyplassengasjement lå utenfor selskapets avtalte formål, at initiativet kom fra ordførerne – og at det ikke kunne dokumenteres behandling i kommunestyrene. Revisjonen beskrev «politiske sonderinger utenfor de formelle, demokratiske organer» og mente saksbehandlingen ikke oppfylte forventningene til god eierstyring. Fem år senere er millionene tapt, Avinor overtar – og Karmsund Havn nekter Radio Haugaland innsyn i sentrale dokumenter.

FLYPLASS-SAKEN: Allerede i 2021 forelå det en omfattende advarsel om hvordan kommunenes eierskap i den lokale flyplassmodellen var blitt til.

På oppdrag fra kontrollapparatet gjennomførte KPMG en eierskapskontroll av Karmsund Havn IKS.

Rapporten gir et oppsiktsvekkende bilde av veien inn i Lufthavndrift AS.

Det var ikke kommunestyrene som først tok initiativet.

Ifølge KPMG stammet ønsket om Karmsund Havns investering i flyplassdriften fra ordførerne i deltakerkommunene, gjennom et brev til Karmsund Havn.

KPMG fikk opplyst at brevet kom fra eierne.

Men revisjonen fant ikke dokumentasjon på at saken var behandlet i kommunestyrene.

– Politiske sonderinger utenfor de demokratiske organene

KPMG fikk forklart at det var gjennomført politiske sonderinger utenfor de formelle demokratiske organene, og at disse skulle vise at det i realiteten var politisk dekning for investeringen.

Det var ikke tilstrekkelig, mente revisjonen.

KPMG skrev at avtaler og forståelser som oppnås utenfor de formelle politiske organene ikke oppfyller kravene til saksbehandling i relevant lovverk.

Konklusjonen var skarp:

– Forvaltningsrevisor er av den oppfatning at saksbehandlingen ikke oppfyller allmenne forventninger til god eierstyring.

KPMG presiserte samtidig at rapporten ikke tok stilling til hvilke rettslige konsekvenser dette eventuelt skulle få.

Flyplassdriften lå utenfor formålet

Problemet var ikke bare hvordan den politiske prosessen hadde foregått.

KPMG vurderte også om Karmsund Havn i det hele tatt hadde selskapsmessig grunnlag for flyplassengasjementet.

Konklusjonen var at formålet med lufthavndriften falt utenfor det avtalte formålet for Karmsund Havn IKS.

Revisjonen viste til at IKS-loven legger ansvaret på styret for å vurdere om virksomheten ligger innenfor selskapsavtalen. Dersom flyplassdrift lå utenfor, måtte styret enten avvise investeringen eller be deltakerkommunene endre selskapsavtalen.

Det skjedde ikke før flere år senere.

Fant ingen behandling i Haugesund

KPMG undersøkte også den politiske oppfølgingen i Haugesund kommune.

Revisjonen ba kommunen dokumentere saker om Karmsund Havn som var behandlet i formannskapet og bystyret.

Kommunen kunne ikke dokumentere at spørsmål om lufthavndrift gjennom Karmsund Havn var blitt behandlet i disse organene fra høsten 2017 og fram til revisjonen i 2021.

KPMG fant også mangler i selve eierstyringen.

Rapporteringen mellom selskapet og kommunen var etter revisjonens vurdering mangelfull, og det var spesielt leddet mellom kommunestyret og representantskapet – Havnerådet – hvor rapporteringen sviktet.

Likevel fortsatte pengestrømmen

KPMG-rapporten kom ikke før etter at betydelige beløp allerede var satt inn i flyplassmodellen.

Rapporten viser blant annet at Havnerådet i april 2019 vedtok at Karmsund Lufthavn Invest skulle yte et ansvarlig lån på 3,334 millioner kroner til Lufthavndrift AS. Pengene skulle tilføres fra Karmsund Havn.

Senere samme år fikk havnedirektøren fullmakt til å øke lånet med ytterligere 1,667 millioner kroner og tilføre tilsvarende ny egenkapital fra Karmsund Havn.

Det offentlige engasjementet fortsatte også etter KPMGs kritikk.

Kommunestyrene måtte rydde opp i 2022

I desember 2022 kom saken omsider til formell politisk behandling.

Da godkjente Karmøy kommunestyre en endring i Karmsund Havns selskapsavtale som uttrykkelig åpnet for eierskap i selskap som opererer Haugesund lufthavn Karmøy.

Samtidig ble det skrevet inn en klar forutsetning:

En ny eierstruktur for Karmsund Lufthavn Invest og Lufthavndrift skulle være implementert innen 1. januar 2025.

Dermed ble det som KPMG hadde kritisert året før, formelt politisk forankret.

Men løsningen skulle være midlertidig.

Fristen kom og gikk

januar 2025 kom.

Karmsund Havn var fortsatt inne i flyplasselskapet.

I stedet for at flyplassengasjementet var ute av havnen, ble det arbeidet videre med løsninger som kunne videreføre eierskapet og tilføre ytterligere kapital.

Det var nettopp dette Karmøy-politiker Hein Berdinesen reagerte på i februar 2025.

Han beskrev prosessen som en «udemokratisk omkamp» og viste til at ordførerne i Havnerådet diskuterte en modell der Karmsund Havn fortsatt kunne være involvert.

Det var et politisk debattinnlegg og Berdinesens vurdering – men bakgrunnen han viste til var reell: Fristen i selskapsavtalen var passert uten at den nye eierstrukturen var på plass.

PwC advarte om enda et problem

Parallelt hadde Karmsund Havn bestilt en ny omfattende juridisk og økonomisk utredning fra PwC.

Også den rapporten pekte mot behov for endring.

PwC anbefalte i desember 2022 at den kommersielle delen av Karmsund Havn ble organisert som aksjeselskap, mens myndighetsutøvelsen etter havne- og farvannsloven skulle bli igjen i IKS-et.

Begrunnelsen handlet blant annet om konkurranse på like vilkår.

PwC slo fast at Karmsund Havn drev konkurranseutsatt økonomisk aktivitet samtidig som selskapet hadde skattefritak og konkursimmunitet.

Rapporten advarte om at dette kunne gi konkurransefordeler i strid med statsstøtteregelverket.

Dermed hadde eierne innen utgangen av 2022 fått to betydelige eksterne rapporter som stilte spørsmål ved sentrale sider av organiseringen:

KPMG kritiserte beslutningsprosessene og flyplassengasjementets plass i selskapsformålet.

PwC advarte mot konkurransefordelene ved å drive kommersielt gjennom IKS-modellen.

Eierkommunene var orientert

Det kan vanskelig hevdes at problemstillingene var ukjente for eierne.

Karmsund Havn skriver selv at eierkommunene allerede i september 2021 ble orientert om ESAs arbeid med mulig ulovlig statsstøtte og behovet for å vurdere selskapsformen.

Representanter for de to største eierkommunene deltok i styringsgruppen for PwC-arbeidet i 2022, og den ferdige rapporten ble presentert på eiermøte 15. desember samme år.

Karmsund Havn skrev også at man antok at det etter hvert kunne komme krav om at den kommersielle virksomheten måtte organiseres som AS.

Lovet å praktisere åpenhet

I informasjonen Karmsund Havn selv publiserte om omorganiseringen, stilte selskapet også spørsmålet om overgang til AS ville gi mindre åpenhet.

Svaret var klart:

– Karmsund Havn vil uavhengig av selskapsform praktisere åpenhet og være bevisst omgivelsenes behov for informasjon om selskapets virksomhet.

I 2026 er situasjonen en annen.

Radio Haugaland har bedt om omfattende innsyn i dokumentasjonen rundt flyplassengasjementet – blant annet styresaker, Havnerådets behandlinger, økonomiske vurderinger, juridiske vurderinger og kommunikasjon rundt eierskapet.

Karmsund Havn har avslått innsyn.

Selskapet viser til at virksomheten i hovedsak drives kommersielt og i konkurranse med private.

Fra manglende politisk behandling til manglende innsyn

Dermed går en bemerkelsesverdig linje gjennom saken.

I 2021 fant KPMG at initiativet til flyplassatsingen stammet fra ordførerne, men at det ikke kunne dokumenteres behandling i kommunestyrene.

KPMG kritiserte politiske sonderinger utenfor de formelle demokratiske organene.

I 2022 måtte selskapsavtalen endres.

Samtidig ble det satt en frist for ny eierstruktur.

Den fristen ble ikke overholdt.

Og når Radio Haugaland nå forsøker å rekonstruere hvorfor Karmsund Havn fortsatte i flyplassatsingen, får offentligheten ikke se sentrale dokumenter.

Millionene er borte

Konsekvensene kan nå måles i kroner.

Karmsund Havns investering gjennom Karmsund Lufthavn Invest på rundt 15,1 millioner kroner regnes som tapt.

Kommunene har i tillegg tapt rundt 20 millioner kroner i lån, mens Haugaland Krafts låneengasjement på rundt 10 millioner kroner også er tapt.

Samlet dreier det seg om minst 45,1 millioner kroner i kommunale og kommunalt kontrollerte verdier knyttet til den lokale flyplassmodellen.

Ikke alle disse pengene er direkte tap i kommunekassene, fordi Karmsund Havn og Haugaland Kraft er egne selskaper.

Men tapene gjør spørsmålet om styring, ansvar og dokumentasjon desto viktigere.

Fem år senere står KPMG-spørsmålene fortsatt åpne

KPMG stilte i realiteten et enkelt demokratisk spørsmål allerede i 2021:

Hvordan skal kommunestyrene kunne utøve reell eierstyring dersom viktige beslutninger formes utenfor de folkevalgte organene?

Fem år senere er spørsmålet fortsatt relevant.

Hvem tok initiativene?

Hvem hadde mandat?

Hvilke politiske sonderinger ble gjennomført?

Hvorfor ble Karmsund Havn værende etter at det var vedtatt en frist for ny eierstruktur?

Og hvorfor får offentligheten fortsatt ikke se dokumentene som kan gi svar?

Radio Haugaland har ikke grunnlag for å hevde at dokumentene skjuler ulovlige forhold.

Men historikken viser at KPMG allerede i 2021 dokumenterte alvorlige svakheter i den formelle eierstyringen rundt flyplassengasjementet.

Når investeringene nå er tapt, er det vanskelig å se noen sterkere begrunnelse for full åpenhet enn nettopp det.