Iran-krigen ga Norge nytt oljehopp – Vestlandet står midt i pengemaskinen

Norges handelsoverskudd skjøt opp til 232 milliarder kroner i andre kvartal etter kraftig prisvekst på olje og gass. SSB peker direkte på stengingen av Hormuzstredet som hovedårsak. Samtidig viser tall fra petroleumsnæringen at rundt halvparten av alle norske olje- og gassrelaterte arbeidsplasser finnes i Rogaland og Vestland – med Haugalandet og Sunnhordland blant områdene som er aller sterkest knyttet til næringen.

Olje og gass: Norge fikk et handelsoverskudd på 232 milliarder kroner i andre kvartal 2026. Det er hele 101 milliarder mer enn i samme kvartal i fjor.

Eksporten av olje og gass økte med 35 prosent. Uten petroleumseksporten ville Norge i stedet hatt et handelsunderskudd på 114 milliarder kroner, viser de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Hormuz sendte energiprisene opp

SSB peker på høye petroleumspriser etter stengingen av Hormuzstredet som hovedforklaringen på den kraftige økningen.

Krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre startet 28. februar under president Donald Trump. Konflikten førte til kraftige forstyrrelser i trafikken gjennom Hormuzstredet, der rundt en femtedel av verdens oljehandel normalt passerer. Krigen i Ukraina bidrar fortsatt til usikkerhet rundt europeisk energiforsyning og eksporten fra Russland og regionen rundt, men det er Iran-krigen og Hormuz som først og fremst forklarer oljeprishoppet i andre kvartal.

For Norge har dette gitt en kraftig forbedring av utenriksøkonomien. Samlet eksport av varer og tjenester steg til 701 milliarder kroner i kvartalet.

Tyngdepunktet ligger på Vestlandet

Selve olje- og gassfeltene ligger på sokkelen, men arbeidsplassene og leverandørindustrien er sterkt konsentrert langs vestlandskysten.

Olje- og gassvirksomheten understøttet rundt 210.000 arbeidsplasser i Norge i 2024. Mer enn 65.000 av disse var i Rogaland og rundt 36.000 i Vestland fylke. Rogaland og Vestland står dermed alene for rundt halvparten av alle olje- og gassrelaterte arbeidsplasser i landet.

Lokalt er avhengigheten enda tydeligere. På Stord er rundt 40 prosent av sysselsettingen knyttet direkte eller indirekte til olje- og gassvirksomheten. På Karmøy er andelen 27 prosent, på Bømlo 19 prosent og i Haugesund 17 prosent. I Tysvær og Bokn er andelen rundt 13 prosent.

Det betyr at oljeprishopp som nå løfter Norges handelsbalanse bygger på en verdikjede der Rogaland, Haugalandet og Sunnhordland spiller en helt sentral rolle.

Kjøper for 320 milliarder fra norske leverandører

Olje- og gasselskapene kjøpte i 2024 varer og tjenester for rundt 320 milliarder kroner fra norske leverandører. I tillegg eksporterte den norske offshore-leverandørindustrien varer og tjenester for rundt 140 milliarder kroner.

Rogaland alene sto for rundt 40 milliarder kroner i eksport fra offshore-leverandørindustrien i 2024 – mer enn noe annet fylke.

Her inngår en omfattende leverandørkjede fra Stavanger og Sandnes i sør, via Haugesund og Karmøy til industrimiljøene på Stord, Bømlo og ellers i Sunnhordland.

Hundrevis av milliarder til staten

Også statens inntekter er enorme. Skatteetatens siste anslag viser at petroleumsskatten for inntektsåret 2026 ventes å bli rundt 463,4 milliarder kroner. Skatten betales gjennom terminer både i 2026 og 2027.

Til sammenligning viste en analyse fra Menon Economics og SSB at olje- og gassnæringen og verdikjeden rundt den skapte verdier for rundt 1.600 milliarder kroner i 2023. Av dette kom om lag 1.383 milliarder fra operatørene og rettighetshaverne på sokkelen, rundt 130 milliarder fra offshoreleverandørene og om lag 100 milliarder gjennom øvrige ringvirkninger.

Verdikjeden utenfor selve oljeselskapene ga samme år alene rundt 75 milliarder kroner i skatteinntekter, hvorav om lag 57 milliarder gikk til staten.

Kan ikke fylkesfordele selve oljeformuen

Det finnes likevel ikke noe offisielt tall som sier hvor stor del av de 463 milliardene i petroleumsskatt som «skapes i Rogaland» eller «skapes i Sunnhordland».

Årsaken er måten nasjonalregnskapet føres på. Utvinning av olje og gass og rørtransport på sokkelen fordeles ikke mellom fylkene. Aktiviteten registreres på kontinentalsokkelen, mens arbeidsplasser, leverandørvirksomhet og annen aktivitet på land blir registrert i fylket der virksomheten faktisk foregår.

Tallene vi har viser likevel et klart bilde: Når høye olje- og gasspriser igjen sender hundrevis av milliarder inn i norsk økonomi og statskassen, ligger en svært stor del av den landbaserte industrien, kompetansen og arbeidsplassene som holder petroleumsøkonomien i gang på Vestlandet – og Rogaland, Haugalandet og Sunnhordland er blant områdene som er aller sterkest eksponert mot næringen.

De største pengemaskinene er tett koblet til Vestlandet

To av de aller viktigste feltene på norsk sokkel viser hvor tett petroleumsinntektene er knyttet til Vestlandet. Johan Sverdrup er Norges klart største oljeprodusent og har svært lave produksjonskostnader. Oljen sendes i en 274 kilometer lang rørledning direkte til Mongstad i Vestland, mens gassen går via Statpipe til Kårstø i Nord-Rogaland.

Lenger nord ligger Troll, Norges største olje- og gassfelt og selve hjørnesteinen i norsk gassproduksjon. Feltet ligger bare rundt 65 kilometer vest for Kollsnes, og gassen føres direkte til prosessanlegget på Kollsnes i Øygarden, mens oljen går til Mongstad. Troll alene dekker rundt 10 prosent av Europas gassbehov, og feltet inneholder rundt 40 prosent av de gjenværende norske gassreservene.

Dermed går noen av de største inntektsstrømmene fra norsk olje og gass gjennom infrastruktur, industrianlegg og kompetansemiljøer i Rogaland og Vestland før energien eksporteres videre til verdensmarkedet.